Som mange skoleelever fikk jeg tidlig Jan Erik Vold i halsen: Jeg synes «Kulturuke» og «Tale til loffen» bare er teite, og lydopptakene av ham gjorde ikke opplevelsene bedre. Og siden det bare var show-Vold vi ble servert, endte jeg opp med André Bjerke, Stein Mehren og Inger Hagerup som favorittpoeter fra skoletiden i stedet for.

De siste fem årene har jeg derimot snublet over de diktene av Jan Erik Vold som jeg mener har noe innhold. Det første møtet mitt ble «Sorgens ambulanse», så fulgte «Hvem er», og nå er det «TA VARE» som er mitt yndlingsdikt. Inspirert av Johan Harstads festtale på Litteraturhuset bestemte jeg meg for å gjøre noe med saken.

Det e’ altfor lite Vold i samfunnet. Det er for lite Vold i gatene, for lite Vold i hjemmet, bag lukkede gardiner, og det på tide å gjørr’ någe med det. Eg tror me trenge merr Vold blant folket, merr Vold mot barn, mod våre elskede. Vold e ein av de viktigste kanalene me har for å uttrykke det me virkelig prøve å sei.

Og 15–20 arbeidstimer, ganske mye farget papp og én gressenketilværelse senere endte jeg opp med denne soveromsveggen.