Rød benk med forsiden av bøkene om bukkene bruse står på. En i basseng, en på fjell og en rosa med skoleBukkene Bruse på badeland
2009

Bukkene Bruse vender tilbake
2014

Bukkene Bruse begynner på skolen
2017
Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund (illustratør)
Cappelen Damm

Bøkene er kjøpt selv eller mottatt som gave.

De fleste med barn som har gått i barnehage og skole de siste årene vil kjenne disse bøkene. Flere er nok også rimelig lei av å lese de høyt for fjortenhundredeogåttiniende gang, det finnes sågar foreldre-hacks på sosiale medier for å ikke gå helt på veggen av bøkenes popularitet.

Kort fortalt handler bøkene om de tre bukkene bruse som på ulike vis treffer trollet, men ikke mens de går over brua på vei til setra som i det kjente eventyret. I “Badeland” er de som vanlig på vei til seters, men et nytt badeland har åpnet og bukkene drar dit i stedet. Her møter de utfordringer i form av klassiske badeland regler, og tror du ikke det bøllete trollet dukker opp der også? I “Vender tilbake” er både badeland og seter rammet av økonomiske nedgangstider og ferien blir ikke helt slik bukkene hadde tenkt. De får høre at trollet har havnet på sykehjem og drar dit for å besøke ham. I “Begynner på skolen” blir bukkene innkalt til skolestart, så da må de vel møte opp. Her er det nye venner, snille lærere, strenge lærere og en skummel ny rektor.

Jeg syns forfatteren har truffet blink, og klart å lage en moderne og artig variant av det kjente eventyret. Det som begynte som en utfordring på et seminar for barnebokforfattere og illustratører har blitt en suksess, og det er faktisk ganske kult. Hva gjør at et revitalisert eventyr fenger såpass?

Noe av det jeg biter meg i merk i, er at  toåringen liker at bøkene følger den fastsatte formen, gjenkjennelig fra eventyr. Repetisjonen er også en vinner, noe som er grunnen til at hun elsker å lese den samme boka igjen og igjen. Dessuten blir det ikke like skummelt når trollet kommer, siden hun vet det vil komme og at det vil gå bra til slutt. Boka er godt illustrert, og når boka må snus nitti grader for å følge retningen fungerer det godt og oppleves ikke som tungvint. Illustrasjonene er dessuten herlig naivistiske og akkurat passe skumle for toåringen.

Bøkene har en humor, som også er myntet mer på den voksne leser med stikk mot skoleforvaltning og sykehjem. Blir du likevel lei, kan jeg dele noen voksen hacks:

  • Bytt ut dialekter mellom de ulike aktørene. Kanskje alle badevakt harepusene snakker bred Østfoldsdialekt? Eller hva om trollet er trønder? Prøv deg frem, ha det gøy.
  • Test hvor god du er ved å bytte ut med synonymer. Her må lesergruppen vurderes nøye, de som kan boka utenat er sjelden glad i foreldres egne variasjoner.
  • La ungen fylle inn. Har du lest den mange ganger kan toåringen også det neste som skal skje, så stopp opp og la de fullføre setningen.
  • Kanskje noen aktører har talefeil? (Muligens mindre pedagogisk korrekt)
  • Bytt stemmer på de, dette gjør jeg alltid, men sikkert ikke alle som har en stemme for hver bukk, trollet og de andre som er med.

Jeg liker at forfatteren problematiserer forhold i tidligere bøker i oppfølgerne. Eksempelvis vil den oppvakte leser lure på hvorfor også den store bukken Bruse skal begynne på skolen, ettersom han kjører bil i begge de foregående bøkene. Dette lurer heldigvis bukkene selv på også. Smart gjort syns jeg. I “vender tilbake” får man også forklaringer på hvorfor Badeland og setra nå er stengt, litt traurig for bukkene selvfølgelig. Ferier blir jo som kjent ikke alltid som planlagt.

Jeg vil absolutt anbefale bøkene til andre småbarnsforeldre, de er morsomme, lettleste og egner seg godt for “lag fortelling til bildene” dersom ungen ikke vil lese all tekst. Unger vil uansett få favoritter, en bok er du dømt til å lese hundreogfjortetusen ganger likevel.