Året og tiåret har såvidt begynt, og vi starter det på samme måte som vi avsluttet det forrige: Karl Ove Knausgård, eller KOK blant landets twitterati. Det er så mye Knausgård at det er vanskelig å la være å nevne alle de bisarre artiklene og vinklingene mannen og hans kamp får, men vi gjør som kjerringa og legger ut på motstrøms svømmetur gjennom den siste tids litterære nyheter.
Verdiformidling
For det finnes virkelig mer i verden enn Knausgård. Det finnes innkjøpsordninger og kulturministre som gir ut biografi om Norges landsmoder, med påfølgende politisk debatt om barnelitteraturens rolle. Skal den være apolitisk og nøytral, eller faktisk forsøke å formidle verdier?
Et annet forsøk på formidle verdier og respekt for menneskeverdet har blitt pensum etter bare noen måneder på markedet. Det ser ut til at Kristopher Schau, mannen vi alle så spise sin egen føflekk i fullt offentlig forfall en gang tidlig på 00-tallet, og senere danse seg inn i den den yngre gardes humoristiske referanseramme som en syngende og dansende nederlender endelig har tatt av seg klovnemaska og vist at selv komikere har et hjerte. Boka hans, På vegne av venner, har blitt kjøpt inn av UiO, og studentene som valgte å studere «Essay i Norden» kan med andre ord glede seg til en høyst aktuell bok som de godt kan hende allerede har lest. Og det finnes knapt noe mer gledelig enn å oppdage kjent materiale på pensumlistene, det kan vi vel alle være enige om.
Hvem selger?
Etter at fjorårets opplagstall har blitt talt opp og gjennomgått, kan Klassekampen fortelle oss at Cappelen Damm er flinkest på å selge norsk litteratur, med Aschehoug hakk i hæl og Gyldendal noe lenger ned på lista. Det norsk folk leser like mye som før, og Cappelen Damms administrerende direktør Tom Harald Jenssen ser lyst på fremtida for norsk bokbransje: Det norske bokmarkedet viser seg å være et ganske stabilt marked. Vi trenger med andre ord ikke engste oss for gratis-utlån-av-bøker-dreper-litteraturen-kampanjer med det første. Godt!
Når det er sagt befinner vi oss jo i den digitale litteraturens barnevugge, og ingen av oss vet riktig hvilken vei den vugga kommer til å velte. Sannsynligheten for at det blir vanligere og vanligere å lagre bøkene sine som nuller og en-tall istedet for i bokhyller er likevel ganske stor. Vi snakker mye om e-boka, Kindle og iPad (som er der, men er … hva?), men hvem skal snakke for den trauste gamle bokhylla og allverdens bokhyllelagere? Hvem tenker på de? Finnes det en strategiplan for å etterutdanne og omplassere alle disse menneskene og trofaste bokhyllene? Vi krever en regjeringsmelding!
Vigdis Hjorts etterfølger
Så har vi Ruben Eliassen som forteller oss at livet som forfatter i lille Norge tydeligvis er beinhard rock ‘n roll. Han hevder nemlig å ha sett flere kjente norske forfattere ta kokain på forlagenes sommerfester og landets litteraturfestivaler. Likevel er ikke tilstandene gått helt av skaftet, betrygger Ruben oss: det er fortsatt rødvinen som ruler den litterære gata. Rødvin, og landets nye sexsymbol (beklager, jeg kunne ikke dy meg lenger) med hele tre stilskifter på seks år. Madonna, du kan re-invent yourself så mye du bare vil, du kan uansett ikke vinne kampen mot Knausgård. Den er jo tross alt hans.
Stig Shakespeare
Mens Norge sluker Knausgård som russere heller nedpå vodka, har Sverige brukt januar til å debattere sin krimkonge nr 1. Noen påstår nemlig at Stieg Larsson slettes ikke kunne ha skrevet Milleniumstrilogien, mens andre hardnakket påstår at Stieg skrev «hyggligt (…) redan i sf-fanzinen på början av 70-talet.» Konspirasjonsteoretikerne gnir seg i hendene, og har allerede begynt å lete etter skjulte koder i Menn som hater kvinner. Den ekte forfatteren forventes avslørt etter nøye granskning av de to resterende bøkene, samt visuelle spor i filmene. Det hele blir såklart dokumentert og sendt på NRK/SVT1 i beste sendetid en desemberkveld i 2012. Etterpå skysses filmskapere, kodeknekkere og den mystiske bakmannen/kvinnen rett på Skavlan, så vi får med oss avsløringen før dommedag. Imens kan vi bare vente i spenning. The truth is out there.
Jeg ønsker meg lesebrett! NYTimes i fergekøen – what a blast.
gjør definitivt reising mye morsommere. og lettere, ikke minst!