Frisk handling i landlige omgivelser

Bokmerkerredaksjonen er ofte på bokshopping, og kjøper både gamle og nye bøker. I går var jeg på loppemarked i Oslo, der folk fra det sosiale nettstedet Underskog solgte tingene sine. Her kunne man få tak i alt av klær, skrivemaskiner, sko og selvsagt bøker. Når jeg handler bøker brukt, har jeg en tendens til å ende opp med merkelig bøker som er morsomme nesten i kraft av at de finnes, heller enn bøker jeg faktisk har lyst å lese. Fra før har jeg for eksempel en diagnostiseringsbok for mannens helseproblemer (Hva feiler deg?) og diverse skikk og bruk bøker fra 50-tallet. Mitt nyeste tilskudd er en poesibok med mye selvinnsikt, Nordisk høst nordisk poetisk årbok 1967.

Sprelsk omslag

Det er en diktantologi som samler dikt fra nordiske poeter fra det forgående år. Boka har, som dere kan se, et relativt oppsiktsvekkende omslagsbilde i sin enkle, men like fullt frastøtende stil. I tillegg er det et dikt som med klare ord utrykker en viss bitterhet over den manglende oppmerksomheten boka har fått. Så jeg slår et slag for den nå. Redaktøren var Paal Brekke, som selv var poet. I forordet skriver han

Dessverre: det er ting som tyder på at denne femte årgang også blir den siste. Den positive interesse for Årboken, som vi så oppstemt hadde regnet med, og som også er blitt vakkert uttalt på det mer offisielle hold, har bare ikke gitt seg utslag i at noen kjøper den.

Et søk på bibsys bekrefter Brekkes spådom om at det ble siste årbok. Det er stadig ting som tyder på at poesiens rolle er svekket, og her har jeg altså rasket med meg en bok som viser at sånn har det kanskje vært lenge. Dette til tross for at store poeter som Olav H. Hauge og Stein Mehren er representert i boka.

På forsiden står det skrevet

dette är boken
ingen gidder
anmäla
læse
och från och med
i år
heller ikke udgi

Men nå er den lest og anmeldt her hos oss. Kanskje ikke på den måten man opprinnelig hadde ønsket seg, men like fullt sett i bokjungelen. Du kan kanskje finne et sjeldent eksemplar på loppemarked, eller låne den på biblioteket (husk fjernlånsordningen!).

Til slutt, et dikt fra boken

Eg stend eg, seddu

Eg stend eg, seddu.
Eg stod, her i fjor òg eg, seddu.
Eg kjem til å stå her eg, seddu.
Eg tek det eg, seddu.
Du veit ikkje noko du, seddu.
Du er nyss komen du, seddu.
Kor lenge skal me stå her?
Me fær vel eta, seddu.
Eg stend når eg et òg eg, seddu.
Og kastar fatet i veggen.
Me fær vel kvila, seddu.
Me fær vel sova, seddu.
Me fær vel pissa og skita òg, seddu.
Kor lenge skal me stå her?
Eg stend eg, seddu.
Eg tek det eg, seddu.
Eg kjem til å stå her, eg, seddu.

Olav H. Hauge