I forbindelse med utdelingen av Nordisk råds litteraturpris 29.-30. mars tar Bokmerkerredaksjonen for seg noen av de nominerte. Tredje bok ut er Fotorama.
Fotorama
Peter Laugesen
Borgen, 2009
148 s.
Når jeg leser denne boken, tenker jeg at litteraturprisen på mange måter har det samme problemet som Norske talenter. For hvordan i alle dager skal man kunne bedømme Laugesens diktsamling med de samme kriteriene som man gjør med en roman?
Kanskje trenger jeg trening i å lese slike bøker, for jeg har ingen følelse av kontroll etter å ha lest diktsamlingen én gang. Jeg syntes mange av tekstene var veldig fine, og særlig der han leker med rim og rytme.
Til Creeley
Jeg ved det er for sent
men c’est la vie
at sådan er det bare
fordi
en hurtig verden styrter baglæns bort
til alt er væk og alting går i sort
Andre dikt var derimot umulige å lese som tekst, og Laugesen bruker det som kalles visuell poesi. Det er skrevet for hånd eller med skrivemaskin, og bokstavene danner ikke tekst vi kan lese. Jeg sukket over dette, men samboeren min syntes ikke det var noe problem; her leser han side 45.
Peter Laugesen har utgitt diktsamlinger siden 1967, men likevel er dette mitt første møte med ham. Wikipedia skriver at han «har en ydmyg, anarkistisk tilgang til sin skriftpraksis, der har dybe rødder i beatgenerationen». Jeg tenker at dette kan jeg like, kanskje jeg må lese Fotorama en gang til.
Dette hørtes litt morsomt ut, diktsamlinger leser jeg ikke mye av. Tror dette er noe jeg kunne teste fra bibloteket, om ikke annet.