Gjenferd
av Jo Nesbø
Aschehoug
464 s

Serien om Harry Hole går mot slutten, og det er nå eller aldri for Harry. Alt er innen rekkevidde – kvinnen han elsker og hennes sønn Oleg, en ny og sunn livsstil, familieliv i Oslo. Først må han bare oppklare et mord som virker opplagt og umulig på samme tid. Oleg, som har vært som en sønn for Harry, er havnet på det berømte kjøret og står tiltalt for drapet på en ung narkolanger. Alle bevis peker mot ham, men Harry Hole er ikke overbevist.

Harry flyr derfor inn fra Hong Kong, hvor han har oppholdt seg de seneste årene. Han bærer denne gangen lindress, har evig med penger i lommeboken og vanker i enda dårligere miljøer enn tidligere. Men han er også tørrlagt og i god form for første gang i karrieren.

Harry tar inn på det slitne hotellet Leons, midt i smørøyet av Oslos narkomiljø. Gatene er inntatt av et nytt superdop kalt fiolin. Bakmannen er ukjent, politiet er sjanseløse og Harry starter å sirkle inn de ansvarlige. Jo Nesbø beskriver narkomiljøet på en troverdig måte. Miljøet er hardt og rått, men Nesbø gir ofrene et ansikt.

Gjenferd er definitivt en av de beste bøkene i serien. De overflødige detaljene fra Panserhjerte er luket bort. Scenene er kortere, mer intense og mer relevante for gåtens løsning. Drapsmetodene er fortsatt brutale, men ikke like sadistiske som i tidligere bøker. Både plottet og fortellerstilen virker tettere, noe boken tjener mye på. Serien har alltid handlet om Harry Hole mest av alt, men i Gjenferd er det mer personlig enn noen gang for Harry.  Dette er en styrke ved boken, men kanskje også en svakhet til tider – Gjenferd bærer preg av å være del av et større prosjekt. Den fungerer ikke egentlig dersom du ikke har lest de foregående bøkene, men sammen med resten av serien, er Gjenferd virkelig glitrende.

Mens Harry jakter på den virkelige drapsmannen, snører nettet seg sammen rundt ham. Han har så mange arr, og har unnsluppet så mange livsfarlige situasjoner, at man tenker at ”nå må det snart gå galt for ham”. Jo Nesbø vet hvor han vil, og man har ikke annet valg enn å krysse fingrene og håpe på det beste for mesterdetektiven. Pendelen svinger frem og tilbake gjennom hele boken, og tidvis virker det som om alt rakner for Harry, men han henter seg inn igjen hver gang. Det er tydelig at Gjenferd er begynnelsen på slutten for den verdensberømte antihelten. Denne ganger er det vinn eller forsvinn, og Harry Hole satser til slutt alt på ett kort.