The story of the Trapp Family Singers
Maria von Trapp
Utgitt første gang i 1949

Jeg er kjempefan av filmen Sound of Music. Julie Andrews jodlende nedover gresslettene i Østerrike – det gjør det for meg! Filmen bygger faktisk på livet til den virkelige kaptein von Trapp og den virkelige Maria Augusta Kutschera, og deres ti (det var faktisk flere i virkeligheten!) barn. The story of the Trapp family singers er memoarene som Maria skrev i 1949, mens familien bodde i USA.

Og så tar vi den rosa sangen, dere!

Overraskende nok viser det seg at musikalversjonen holder seg nær til Marias egen fortelling – og det er overraskende siden musikalen er såpass eventyrlig og sukkersøt. Den unge novisen Maria blir sendt som guvernante til kaptein von Trapps barn, og lærer dem å le igjen (åååå, den edle moren deres er død, stakkars små) og å synge folketoner. Musikalen anbefales på det sterkeste!

I boken forteller den virkelige Maria i tillegg til dette også om det å bryte opp fra Østerrike og skulle skape seg et nytt liv i et land hvor man ikke snakker språket eller skjønner kulturen. I denne delen av fortellingen kommer den kristne profilen frem. Alt som bestemmes skal legges i Guds hender.  Denne delen er i Rodger & Hammerstein-musikalen redusert til «When God closes a door, he opens a window.» Sannsynligvis for å gjøre det mer salgbart, men det virker unektelig litt hånlig mot nesten-nonnen som hele tiden understreker at hun forteller denne historien for å hedre Gud.

Maria von Trapp

Det morsomste med denne memoaren er egentlig at den beskriver Maria som ganske traust, og i grunnen også litt… enkel. Vel, nå ville vel hvem som helst bli litt klumpete i konkurranse med den lille sommerfuglen Julie Andrews, men det er også det som gjør at jeg blir mer glad i Maria von Trapp – hun er en virkelig dame med ryggproblemer og språkvansker! En dame som sørger for at hele familien havner i fengsel på Ellis Island og en dame som mener at familien må gå i østerriske bunader – hele tiden. Og først etter femti konserter begynner hun å ane at man ikke må se ut som et begravelsesfølge for å kunne hedre Gud.

Jeg elsker når bøker, filmer, musikk eller bilder utfyller hverandre, og gir meg en følelse av å dykke enda dypere. Jeg har hørt på Trapp Family Singers i Spotify!), jeg har sett bilder av dem, jeg har lest Marias memoarer – kanskje er jeg der nå? Vel, i alle fall for nå.