Først ut er den nyåpnede bokkafeen i Lille Øvregate, Krok og Krinkel, der Julie og Eira dro en torsdag ettermiddag:
Eira: Jeg må si at jeg ikke forstår meg på dette stedet.
Julie: Er det så mye å forstå? Det er en kafé som selger bøker, syns du ikke det er koselig?
Eira: De har gode skillingsboller, da. Men til femten kroner – er de ikke litt for billige? Det er noe i meg som er redd for at de ikke kommer til å klare seg.
Julie: De har unektelig plassert seg i et konkursrammet område (Red.anm: Annet hvert lokale i Øvregaten huser butikker/kafeer/spisesteder som med jevne mellomrom går konkurs). Og det er FOR billig. Tror du det funker mot sin hensikt?
Eira: Jeg tenker at for at jeg skal komme igjen her, så vil det være gjennom at det er en bokkafé, ikke på grunn av skillingsboller og pastellfarger.
Julie: Ville du gått hit igjen?
Julie: Jeg liker at det er litt upretensiøst, men pastellfargene er i overkant. Til gjengjeld har de en gyngestol. Tror jeg elsker gyngestoler. Er jeg mer positiv fordi jeg er den gamle av oss to?
Eira: Men så er spørmsmålet: er det nok bøker her? Er det nok bøker som jeg faktisk har lyst til å kjøpe?
Julie: Her er vi kanskje ved kjernen av problemet. Bokutvalget virker veldig tilfeldig. De har ikke egentlig henvendt seg direkte til et publikum, det er litt sånn at bøker er bøker, spiller ikke noen rolle hvilke. Kanskje kunne de trengt til profil og bokfokus. Man skulle tro at en bokkafé var smalt nok, men jeg savner at de gjør et utvalg, ikke bare tar alle bøkene de får.
Eira: Enig. Samtidig så er Krok og Krinkel ganske nyåpnet. Kanskje får de bedre utvalg etter hvert? Det hadde vært virkelig spennende om de hadde vært med til å få et større fokus på bruktbøker i Bergen; det er det lite av! De kunne jo la seg inspirere av Stavangers Bøker og Børst?
Folk kommenterer