Hjerneskælv
Zenia Johnsen
Roman
Jensen & Dalgaard, 2016

Eksemplar lånt på Deichmanske bibliotek

Jeg ved godt, hvad ‘tomatsovs’ er, og jeg tror, jeg siger det, men folk hører mig imidlertid sige ‘jordbærgrød’. ‘Ørevoks’ bliver til ‘jordsovs’. ‘Døren’ bliver ‘skabet’, ‘skuffe’ til ‘æske’, og ‘bog’ er ‘dør’. Jeg er der næsten, men opkaster alligevel det forkerte ord. Det spreder forvirring og morskab. Og det er sjovt. Men jeg krymper lidt indeni hver gang.
Og her får jeg forvirret damen i bagerens salatbar så meget, at jeg til sidst bare hvisker det: “Du, tak for tålmodigheden. Jeg har en hjerneskade, det er derfor.”
Damen smiler et rigtigt smil og siger:
“Du, det er ok. Vi finder ud af det. Bacon er peanuts, og jordbær er tomat. Jeg er ikke helt sikker på gummi. Der må du pege.”
Gummi er blomkål. Det bør ikke være et tabu.

Zenia Johnsen fikk hjernerystelse. Hun falt ned en trapp og slo hodet i en murvegg. Noen blir friske ikke lang tid etter at de har fått hjernerystelse. Andre blir ikke friske med en gang. Noen kanskje aldri. Zenia Johnsen er en dansk forfatter, hun har skrevet flere barnebøker og denne boka som kalles en postkortroman – og heter Hjerneskælv, som handler om et jeg som faller og slår hodet sitt og som ikke blir frisk etterpå. Det er korte tekster om dagene, timene, månedene som følger en hjernerystelse – korte glimt av en sykdom, en kropp som ikke lenger gjør det du vil den skal, en hjerne som en gang fungerte, men som nå ikke spiller på lag. Tekstene er morsomme og triste, hjerteskjærende og kloke. Med korte, presise tekster får vi innblikk i tankene til jeg-et på det helt personlige plan og et bilde av hvordan det er å være syk på et større plan: hva gjør man når man plutselig er for syk til å motta dagpenger lenger? Hvem fyller ut skjemaene for deg? Hvem er du når du ikke lenger har noen jobb, fordi du ikke vet når du blir frisk? Hva gjør du når du ikke kjenner igjen ditt eget speilbilde fordi bivirkningene av den ene medisinen fyller ansiktet ditt med vann? Og samtidig: hvordan er det å være så syk at man ikke lenger fungerer, men allikevel se helt frisk ut til tider, fordi sykdommen sitter inni hodet, bak øynene, i hjernen.

Hjerneskælv er en virkelig god bok. En viktig bok. En lesverdig bok. En liten bok som er vanskelig å glemme. Og som dermed er ganske stor.

Følgende indsigt har jeg fået af at deltage i kommunens fastholdelsesforløb de seneste to uger:
1. Ordet ‘fremadrettet’ bruges i stedet for punktum. Sådan her: “Det vil jo blive nemmere for dig – fremadrettet.”
2. Når jeg går på gaden og vil dreje, rækker jeg armen ud.
3. Jeg kan ikke klokken. Når den lille viser står på 5, og den store står på 8, sker det intet i min hjerne. Intet.
4. Kommunens fastholdelseskonsulent har ikke læst min neuro-rapport.
“Jeg har ikke haft tid endnu,” siger hun.
“Men vil du se på den – fremadrettet?” spørger jeg.