Vi som er samlet her, er selvfølgelig enige om at tekst er fantastisk. Hurra for bøker, noveller og dikt! Men bokorm-stempelet er ikke nødt til å hindre oss fra å få med oss andre medier. Selv er jeg veldig fan av bøker med musikkreferanser som jeg kan høre på samtidig som jeg leser (hør på The Beatles mens du leser Lars Saabye Christensen, eller Joy Division mens du leser Johan Harstad – det høyner opplevelsen!), men jeg er også begeistret for filmatiseringer. Og da særlig Jane Austen-filmatiseringer.
Sukk.
Nyeste tilskudd på stammen er BBC-serien Sense and Sensibility fra i fjor. I mange år har jeg knuselsket Pride and Prejudice-serien og tvilt sterkt på om noe noensinne kan komme på høyde med dette. (Jeg skrev om Pride and Prejudice and Zombies for noen uker siden) Men la meg si det med en gang – den nye serien er sannelig en sterk kandidat! De sterke kvinneskikkelsene er ufattelig billedskjønne samtidig som de er kick-ass-heltinner, og de kjekke mennene er bare så ufattelig kjekke.
En ting som har blitt tydeligere de siste årene, er at kontrastene er blitt større i fremstillingen av historiske dramaer. Det virker som om filmprodusentene ser hvor viktig det er å også formidle forskjellen på fattige og rike. I innspillingene av Jane Austens verk på 1990-tallet er det ikke lett å se at Bennet-familien er fattige, eller hvilken katastrofe det faktisk er for Dashwood-familien å måtte flytte fra eiendommen sin. Selv forstod jeg ingenting av hvilken klasseforskjell det egentlig er på familien Bennet og Mr. Darcy i 1995-innspillingen – de ser jo nesten like ut i klær, bosted og hårfrisyrer. Det måtte en 2005-innspilling til for å opplyse meg der.
I Sense and Sensibility er ikke kontrastene bare å finne i rikdom, den er også tydeligere gjennom hele filmen. Naturen spiller en stor rolle, og når det regner, så REGNER det! Når de snakker om vaiende enger med lyng, da er det ikke bare en liten busk i hjørnet vi snakker om.
Og kjekke menn. Nevnte jeg det, kanskje? Denne kortserien på tre episoder kan ha engasjert meg mer enn det som sunt er…
Herlig tegnestripe! Finnes det virkelig noe slikt som «bare» en bok? :)
Jeg leser forresten Persuasion om dagen.
Herleg stripe – eg kjenner både meg sjølv og min kjære igjen!
Ingenting er som eit BBC sine filmatiseringar.
Å, det er så koselig å samle Austen-nerder i et lite kommentarfelt :)
Stripen er forøvrig en del av serien sivilstatus, hvis jeg kan drive med litt skamløs egenpromotering.
Jeg er enig i at klasseskiller er viktige hos Jane Austen, men å betegne familien Bennet som «fattige» er kanskje noe misvisende, i alle fall om man har lest beskrivelsen av fattige hos Charles Dickens…
Problemet for Mr. Bennet er at hans gård og grunn bare kan gå i arv gjennom den mannlige linjen, og ettersom han ikke har en sønn, vil arven gå til ingen ringere enn den ufordragelige Mr. Collins. Følgelig er det vesentlig at døtrene gjør «gode» giftemål.
Men at Elizabeth lever i armod, stemmer ikke. Hun gjør til og med et poeng ut av at hun og Darcy er på like fot (til Lady Catherine): «He is a gentleman; I am a gentleman’s daughter; so far we are equal.» Noe ladyen sier seg enig i, uten at hun dermed finner giftemålet mer passende av den grunn.
Du har helt rett, og kommer med en mye mer presis analyse enn mitt entusiastiske innspill. Jeg tenkte mest på Sense and Sensibility-innspillingen da jeg skrev dette, og har forsøkt å trekke noen paralleller til Pride and Prejudice-innspillingene.
Jeg er enig i at det er sleivete å kalle the Bennets for fattige. Men de er likevel mer provinsielle og bondske enn Darcyene, og det er jo en grunn til at Mrs Bennet blir helt ellevill av tanken på «10 000 pounds a year».
Jeg har likevel ikke mye kunnskap om engelsk samfunn på 1700-tallet, og baserer dette i stor grad på 1995- og 2005-filmatiseringene. I sistnevnte ser man tydelig forskjell på husene og klesstilen, noe jeg ikke fikk med meg i den tidligste innspillingen (selv om jeg selvfølgelig er veldig glad i den også!)
Ulempen min er at lesningen av boken er veldig preget av filmatiseringene. Skummelt å merke hvor annerledes leseropplevelsen ble de to gangene jeg har lest boken etter å ha sett 2005-filmen.
«Ten thousand a year! Oh, Lord! What will become of me. I shall go distracted.» :-)
Et enda klarere eksempel på økonomisk klasseforskjell er Fanny Price i Mansfield Park og hennes rike slektninger.
Et interessant poeng (som jeg ikke innså før jeg leste en kommentator) er motsetningen mellom lavadelen representert ved Sir Walter (en lat og innbilsk mann som sløser bort formuen sin) og de unge, dynamiske marineoffiserene i Persuasion.
Jeg vil ta til orde for å lese bøkene fremfor å se på filmene (selv om jeg ble litt forelsket i Jennifer Ehle). Jane Austens prosa er noe av det mest briljante som er skrevet på engelsk.
Jeg avbryter den innsiktsfulle diskusjonen med å anbefale følgende twitterkonto for en daglig Jane Austen fix:
A daily word from Jane Austen.
http://twitter.com/JaneAustenQOTD
La meg også legge til en relevant postsecret:
http://3.bp.blogspot.com/_a7jkcMVp5Vg/SmuxWweWgeI/AAAAAAAAJaI/aedMGZVPjWc/s1600-h/P%26P.jpg