Harstad Tidende er kanskje ikke kjent for sin evne til å plukke opp nyheter som er interessante for andre enn harstadværinger, men noen ganger glimter de til, i ekte lokalavistradisjon. De melder nemlig at Ola Bremnes har blitt sensurert av  iTunes. Det vil si, det er vel Petter Dass som har fått kjenne sensurpisken. I iTunes har han fått stjerner i etternavnet sitt, og heter nå Petter D**s. Harstad Tidende spekulerer i om det kan være «ass» i slutten av navnet som har fått iTunes sensuseringsbot til å gå over styr. Jeg tviler ikke.

Mannen og mytene
Kuriøst er det i alle fall, at en gudfryktig barokkdikter og prestemann 303 år etter sin død skal få etternavnet sitt sensurert av et selskap fra den nye verden. Det hadde nok ikke Herr Petter forestilt seg, der han satt og skrev sine vers, leilighetsdikt og salmer. Han hadde nok heller ikke forestilt seg at disse versene han skrev skulle bli allemannseie, eller at han selv skulle bli en mytisk figur med overnaturlige lag.  Ryktene sier at han var en svartebokprest, at han «reiste på djevelens rygg til København for å preke der»,  og at det var landesorg ved hans død fordi fiskere sydde inn svarte fliker på seilene sin. Men egentlig var de svarte flikene bare lappet på for å holde seilet helt, og «djevelens rygg»? Come on!

Og så er dette bildet, da.  Maleriet av mannen med kosteskjegg og prestekrage og et biskt uttrykk i ansiktet har gått inn i folks bevissthet som Petter Dass. Det var neppe sånn Melhus-presten Oluf Menzen Darre så for seg at han skulle leve evig, men Herrens veier er som vi vet uransakelige.

Nasjonalromantiske briller på barokk poesi
Hanne Lauvstad skrev i 2006 den første avhandlingen om Petter Dass, og i den argumenterer hun for at forskere og tolkere har sett på Petters diktning med moderne øyne. Blendet av nasjonalromantikken har Petter Dass sett ut som en heimstadsdikter, men Lauvstad mener at om man ser hans diktning i et mer samtidig lys trer han frem som en dikter i europeisk tradisjon og format. «Vær hilset i Nordlands bebyggede menn, fra Verten Huset til trellende Svenn» blir ikke annet enn et retorisk grep, og i alle fall ikke en reell hilsen til alle lag av det nordlandske folket.

Med tanke på at vi alle er barn av vår tid er det nok mer sannsynlig at vårt bilde av Petter Dass ikke stemmer helt overens med samtidens bilde av mannen. Kanskje var han en fin fyr, kanskje var han en jævla idiot. Så lenge folk leser «Nordlands Trompet» (her, for eksempel) og tilgir Petter hans frykt for hekser og hedninger, så de kan la seg imponere over vers som dette, så er alt vel:

Tvert om naar at Soel er i Tvillingens Huus,
Meddeler hun Landet et yndelig Lius,
Det Sommeren varer til ende,
Og dummeste Nat vel en Favn over Vand
Beskinner baad’ Nætter og Dage vort Land
Ved Maaneder to eller trende.
Saa rømmer os Mørket og Mulmen fra Dør,
Og Qvæget, som stod inden Lukkelse før,
Udlades at søge sin Føde.
Du tilmed og aldrig saa tiilig staaer op,
At dig jo før høyt over Biergenes Top
Er runden Aurora den røde.
End svær jeg og vidner, at hvilken en Dreng,
Som opstaaer og gaaer sig med Solen i Seng,
Han neppelig skal sig forsove.
O Sommer! kierkommen til alles Behag,
Paa hvilken at Natten den lyser som Dag,
Og Fugle sin Skabermand love!

Nettopp. Det kan godt bli sommer snart. I det minste litt vår, hører du det, mars?