Etter festen
Hans Petter Laberg
Roman
Cappelen Damm, 2010
Jeg leser en del ungdomsbøker, og jeg liker å lese ungdomsbøker. Jeg vet at de er beregna på yngre lesere enn meg, en annen målgruppe enn den jeg representerer, men jeg pleier sjelden å føle meg utenfor. Om jeg ikke er 15 år nå, og om jeg ikke leser som jeg gjorde da jeg var 15, så husker jeg fortsatt hvordan det var, hva jeg var opptatt av, hva jeg tenkte på, hva jeg følte og ikke minst hvordan hverdagen min var. Jeg synes det er viktig at en ungdomsbok snakker det språket jeg husker fra den gang, at en ungdomsbok handler om de tingene jeg husker var viktigst for meg. Jakten av Baroch Tendler er et perfekt eksempel på en bok som funka som faen, selv om jeg ikke har vært i nærheten av like dramatiske opplevelser som det hovedpersonene i den boka er.
Etter festen er en mer dempet bok, og sikkert også beregna på litt eldre lesere enn det Jakten er. Da jeg så omslaget til boka i nyhetsmagasinet til Cappelen Damm bestilte jeg den med en gang. Jeg ble enda mer sikker da jeg leste baksideteksten.
Jeg har nesten glemt hvor mye jeg gledet meg til den lørdagen.
Kanskje fordi jeg har jobbet så hardt etterpå for å glemme den.
Her har vi en spennende setting, en forside som lover fester som minner om de jeg alltid drømte om da jeg var yngre (men som jeg selvfølgelig aldri var på), sikkert en trist historie som hovedpersonen prøver å glemme og forhåpentligvis ispedd litt kjærlighet, morsomme replikker, forelskelse og forbudte slurker med øl.
Boka handler som forventet om en fest hovedpersonen vil glemme, om en jente ingen lenger prater med, om kamerater med vittige replikker og sine egne problemer å tenke på og kleine samtaler med enda kleinere foreldre. Historien er to-delt, det er nåtid og jeg-personens hverdag, som er ispedd små biter av en historie som fant sted på den omtalte festen. Hva har jeg-personen gjort? Hvorfor er han så sint på seg selv? Hvorfor har Karianne slutta på skolen?
Boka tar opp et alvorlig tema og jeg regner med den er mynta på ungdommer i samme alderen som hovedpersonen (tipper de går på videregående). Da jeg leste ungdomsbøker, leste jeg alltid om eldre ungdommer. Det var kjedelig å lese om en 11-åring hvis jeg var 12, da ville jeg lese om 14-åringer. Da jeg var 14, ville jeg lese om 16-åringer, og da jeg ble 16 var jeg for lengst begynt å lese bøker fra den vanlige romanhylla på biblioteket. Min gjetning er at flest 14-15-åringer vil plukke med seg Etter festen fra nyhetshylla på biblioteket og jeg føler for første gang at jeg var langt utenfor bokas målgruppe, så langt utenfor at min lesning ikke vil boka godt. Jeg likte den ikke, i det hele tatt. Og her er grunnen:
Jeg slipper faren og mora mi forbi og lukker døra etter dem. Jeg er glad jeg slipper å sitte der og høre på alt det pisset som en eller annen innleid fyr kommer til å si. Det var bare noen på skolen som ble uvenner, men problemet var jo at de bestemte seg for å slå hverandre halvt i hjel, og da ble det plutselig styr.
Vi må lytte til hverandre. Lytte. Lære å snakke sammen.
Det er det samme for meg om noen idioter prøvde å drepe noen andre idioter på skolen. Det ville jo bare betydd at vi ble kvitt noen som aldri skulle ha vært der i det hele tatt.
Er det bare jeg som hører stemmen til Håvard Bakkes rollefigur Pelle fra Døden på Oslo S her? Jeg håper det. Ikke noe vondt om 80-tallet, men å lese en hel bok og ikke klare å fri meg fra å høre den høyt i hodet mitt som en lydbok lest av en fyr fra Borgen Skole med ullgenser og hockeysveis ble altfor mye for meg. Jeg tror en 14-åring i dag vil la dette gli glatt forbi og tenke at det er en spennende fortelling om noe veldig trist og feil som skjedde på en fest. Jeg tror at dette har muligheten til å bli en sterk bok for mange unge mennesker i dag, og at de ikke kommer til å tenke seg om to ganger mens de leser, for de har ikke sett verken Borgen Skole eller Døden på Oslo S. Jeg tror at min referanseramme ødelegger lesningen, selv om Hans Petter Labergs kjennskap til 80-tallet er større enn min, og han muligens henter historier fra en ungdomstid som ville glidd rett inn i de pastellfargede hjemmefestene jeg bare har sett på TV.
«En modig bok» er det mange som har sagt om denne utgivelsen. «Sterkt tema», «viktig å ta opp», og jeg er ikke uenig i noe av det, men jeg må med hånda på hjertet, eller ti kniver i det, si at det ikke traff meg i det hele tatt.
Jeg blir så nysgjerrig på hvordan en 1980-tallsfest skiller seg fra en på 1990-tallet eller 2000-tallet. Etter din mening, Linn? Når førtiser snakker om nå og da, som om deres ungdom var helt annerledes enn ungdommers idag – da har jeg alltid pleid å tro de juger. At det er dårlig hukommelse, eller fokus på overflate, at internett og media og et litt annet utvalg dop ikke gjør noen forskjell egentlig, ikke grunnleggende. Jeg har tenkt at det bare er staffasje, at folk er de samme, at det å vokse opp føles likt uansett. Omtrent som det at allerede Sokrates’ sa: Ungdommen nå til dags. Men du mener at det faktisk er en forskjell? At det ikke bare er sjargong, tone, konvensjoner i litteraturen som endrer seg?
Om festene er de samme eller ikke vet jeg ikke, og det var ikke det jeg prøvde å få frem, det var ikke det jeg tenkte på mens jeg leste. Det var sjargongen og språket som ødela lesningen min, og det håper jeg da kom frem. Festen skildres nesten ikke i boka i det hele tatt, det er en fortelling om alt som skjer etterpå – festen beskrives kun i glimt, og da bare på et lite rom som er langt unna det som skjer ute på den ordentlige festen, enten den inneholder rosa ballonger, partydop eller whiskyflasker og techno. Oppvekst er nok likt for mange enten man er født på åttitallet eller nittitallet eller før eller senere, men referansene er forskjellige, og det er (heldigvis) ikke mange jeg kjenner som prater som Filla og Pelle og Proffen gjør nå, nå er det andre trender og plagsomme vendinger i språket.
Jeg tror riktignok at det er en viss forskjell, og at det verken er dårlig hukommelse eller staffasje når førtisene forteller, jeg tror det er forskjell på hva man gjør når man vokser opp, hva man er opptatt av, men at kjernen i det – det store som skjer med deg i oppveksten, at det er det samme.
Men det var altså ikke poenget mitt da jeg leste boka – poenget mitt var at språket den er fortalt i ødela for meg, på grunn av min referanseramme. Om festen var fra åtti, nitti eller 00-tallet hadde svært lite å si, da den bare er med som et svakt ekko. (Noe som forsåvidt også var skuffende i starten, siden jeg trodde boka skulle handle mer om den, som jeg jo skriver i starten av anmeldelsen.)
Jeg likte den heller ikke noe særlig, har anmeldt den på bloggen. Tenkte ikke på Pelle da jeg leste den men nå som du sier det så ser jeg hva du mener. Men boka skulle vel egentlig ikke handle om noen fest da, bare det som skjedde Etter festen. :P
Ja, jeg vet at den skulle handle om det som skjedde etterpå, men jeg tenkte at for å vise det ordentlig, så måtte det vel være en beskrivelse eller ti om det som skjedde i fortid. Men forventningene mine var som sagt ikke det som ødela boka, grepet han har gjort med hensyn til drivet i historien er godt, selv om vi skjønte tidlig hva som hadde foregått på denne berømte festen…
Det var da voldsomt. Ikke meningen å fornærme deg, Linn, det var da bare et spørsmål. Men svaret ditt er klargjørende, og jeg må si at nå tror jeg rett og slett bare at boka er dårlig skrevet. Til info snakket vi ikke som Pelle og Proffen på åttitallet heller, selv om filmen er fra dengang.
Nei nei nei, jeg tok det ikke som noen fornærmelse. Jeg kom vel frem til, i løpet av mitt svar, at vi i bunn og grunn var enige, om ikke 100%, så i store trekk? Jeg må vel bare beklage tilbake om mitt forsøk på klargjøring av min anmeldelse ble oppfattet som at jeg var sint. Det er ikke tilfelle.
Jeg snakka ikke helt som i Schpaa jeg heller (en av min generasjons filmer) , men jeg kjente folk som gjorde det på 90-tallet.
Hei Linn!
Ingen kommentar fra meg når det gjelder din lesing av «Etter festen». Du likte den ikke og du hadde dine grunner. Greit nok.
Men Bharfot:
og jeg må si at nå tror jeg rett og slett bare at boka er dårlig skrevet
Har du lest den?
Hei skal skrive rapport om Etter festen kan noen gi meg noen råd