Da Aschehoug presenterte vårlisten 2010, var Bokmerker-redaksjonen hjertelig tilstede. Etterpå spurte vi noen av de tilstedeværende om hva de bruker som bokmerke når de leser. For de som er redde for at e-boka skal ødelegge for papirformatet, kan vi informere om at dette helt åpenbart har skjedd på bokmerker-fronten. Krise! Ingen har spesiallagede bokmerker, og flere tenker først på funksjonen i nettleseren. Kanskje tiden er inne for et opplysningskontor for bokmerker og faxmaskiner?

Hva bruker du som bokmerke?

Kjersti Vik (debuterte i fjor med Mandø, fikk Aschehougs debutantstipend)
Jeg bruker smussomslaget. Eventuelt legger jeg boken oppned på bordet.

Ingunn Yssen (forfatter av Bråk!)
Bokmerke? Jeg tenker først på sånne digitale bokmerker, jeg da! Jeg bruker innbretten i bøkene. Og hvis jeg leser paperback, prøver jeg å huske hvilken side jeg var på.

Marie Simonsen (forfatter av Bråk!)
Jeg bruker omslaget på boken, og hvis det ikke er der, er jeg en sånn fæl en som ødelegger bøker. Ja, jeg lager eselører.

Martine Aurdal (som ikke gir ut noe på Aschehoug denne våren, men vi synes uansett hun er så kul at vi ikke bryr oss om sånt)
Nå bruker jeg byttelappen. Jeg kjøper mange bokmerker, men det blir jo aldri til at man får brukt dem!

Mads Skjørberg (21 år gammel debutant med diktsamlingen Fra gutten som sto ved elven)
Jeg bruker ikke bokmerke! Jeg legger bare inn et tilfeldig ark jeg finner. Hvis jeg ikke finner det, husker jeg siden var på. Det går ikke bra. Jeg leser ofte ting to ganger.

Bertrand Besigye (heit poet som skrev diktbestselgeren (!) Og du dør så langsomt at du tror du lever i 1993, og nå følger opp med Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke. I tillegg er han dødskjekk. Og skikkelig morsom. Og hyggelig. Så bra at vi nesten har glemt at vi engang likte Bendik Wold.)
Jeg bruker to postkort jeg har kjøpt – et av Tut Ankh Amon som jeg er veldig glad i, og et figurativt maleri av en britisk kunstner jeg ikke husker hva heter. Og hvis jeg glemmer å ta med disse, bruker jeg postit-lapper. («Å, postit-lapper,» sukket begge de to kvinnelige reportere, «det var sannelig lurt, for de er det jo lim på, så de detter ikke ut, nei, det skal vi også begynne med, sukk!»)