Mor og far i himmelen
Alf Kjetil Walgermo
Cappelen Damm, 2009
70 s.
Denne boken er heldigvis blottet for «Gud ville det slik»-forklaringer, slik mye eldre barnelitteratur om døden har inneholdt. Det finnes flere barnebøker om døden, men ikke like mange som presenterer dette i et kristent univers.
Bokens jeg-person har mistet begge foreldrene i en ulykke, og bor nå sammen med besteforeldrene. Hun er ganske skeptisk til at Gud ikke lot henne beholde foreldrene, men har samtidig en sikker tro på at foreldrene er i Himmelen hos Gud.
Teksten er en bønn fra jenta til Gud, hvor hun blant annet forteller om hverdagslivet sitt og savnet etter foreldrene. Hun stiller spørsmål som «Gud. Kvifor er det berre nokre få som får englevakt? Kva med alle dei andre?», hun forteller om livet med bestemor og bestefar. Bokens styrke er det rent konkrete: SingStar er en viktig del av mange barns liv, men jeg har likevel ikke sett den nevnt i andre barnebøker.
Boken er helt nydelig illustrert av Øyvind Torseter, som har montert små verdener i papir med lekkert fargevalg. Det uvante formatet og et godt papir gjør at denne boken vil appellere til trykkenerdene blant oss. Men alt dette vakre er også det jeg har å utsette på døden – jeg mener boken har for sterkt fokus på det vakre og nydelige, og har for lite snørr og tårer. Jeg tror barn godt kunne lest om sinne, angst og ensomhet også, særlig i konteksten med trygge besteforeldre og et trygt gudsunivers.
Trackback/Tilbaketråkk