Som Svein Nyhus’ største (rustne) tilhenger, blir jeg helt yr av fryd når jeg ser den duse blyantstreken hans på nye bøker. Svein Nyhus er en aktiv barnebokillustratør, og som jeg tidligere har skrevet, har du sannsynligvis sett noe han har gjort.

Den siste tiden har han imidlertid eksperimentert med et annet uttrykk enn det i Snill og Håret til mamma. Både i fargetoner og i penselstrøk skiller Sånt som er (2009) og God natt, natt (2010) seg kraftig fra hans «vanlige» stil, og jeg må rett og slett innrømme det: Jeg liker det ikke. Jeg har ikke en gang skaffet meg de siste bøkene. Jeg er en snurt tilhenger. Noe av det jeg liker best ved Svein Nyhus’ tegninger  er sårheten og lettheten som ligger over pennen hans.

Men jeg er blitt bønnhørt! Hurra! Picasso hadde den blå perioden, Nyhus ser ut til å ha hatt en blåsvart en – og den erklærer jeg herved optimistisk for død! For i 2011 utgav han Lars danser og Lars er Lars. I brunbeige-blå farger, og med blyantstrek og mønstre i bakgrunnen. Lars er en liten fyr som liker å danse og å tulle litt, og dessuten er kilen på magen. Bøkene er ment for de aller minste, men som det står i baksideteksten – også for dem som er seg sjøl uansett og de som liker å danse.

Handlingen i bøkene kan raskt røpes: Lars danser og danser til han faller – og Lars gjemmer seg under et pledd. Disse små setningene klarer Nyhus’ å skildre i ord og bilde som faktisk gjør det fornøyelig å være med på. Det er lite tekst og et enkelt motiv per oppslag. Dermed drives historien raskt fra side til side. Og selv om illustrasjonene er enkle motiver, avspises ikke barn med mer slurvete kunst enn voksne. Detaljene i bildene er avstemt mot hverandre. Blar man litt fort i Lars danser ser det nesten ut som en animasjonsfilm, fordi Lars jevnt beveger seg over boksidene, og minsker og øker i størrelse.

Gjennomføringen er rett og slett bare bunnsolid. Skrifttypen som er brukt i brødteksten er smal og elegant, og en fryd for øyet. Tegningene er stadig småmorsomme og litt underfundige. Jeg tror faktisk at småbarnsforeldre kan lese denne tusen ganger uten å bli lei? Kanskje igjen er jeg for optimistisk her.

Svein Nyhus var innom flere ulike stiler før han endte opp med den endelige, skriver han på bloggen sin. Som bevende fangirl håper jeg han holder seg der. Jeg er så lykkelig for at han valgte å tilfredsstille nettopp meg – dét er hva vi kaller leserservice!