Forrige mandag skrev jeg om Bransjeavtalen, som er mellom forleggerne og bokhandlerne, som regulerer prising av nye bøker i Norge. I dag skal vi se litt på hvilken konsekvens den nye Bransjeavtalen har hatt på bokmarkedet siden den ble satt i gang i 2005.

Konkurransetilsynets undersøkelse

"God lesing til god pris" reklamerer Norli med.

Sommeren 2008 la Konkurransetilsynet fram en rapport som fokuserte på tre punkter: Utviklingen i prisene for forbrukerne, utviklingen i salget av bøker og utviklingen av bredden i boksalget. Undersøkelsen viste at bøker var blitt billigere, både i snitt, men også på tvers av forskjellige typer bøker. Med unntak av skolebøker, var alle typer bøker blitt billigere. Mengden bøker som ble solgt økte også fra 20 millioner i 2004 til 26 millioner i 2007. Mye av denne økningen kan spores tilbake til reformer i skolen som førte til økt salg av skolebøker, men også innenfor de andre typene bøker kan man se en økning i antall solgte bøker. Antallet titler som ble solgt har også økt med 30 %, så vi kjøper flere forskjellige bøker enn i 2004. Den største forskjellen var likevel at nye bøker fikk større rabatter enn tidligere, både i utgivelsesåret, og de påfølgende to årene. Ut i fra denne rapporten skulle man tro at liberaliseringen har vært en suksess som kanskje bør utvides. Men, meningene er delte.

Fører deregulering til et bestselgerfokus?

Cecilie Naper skrev i mars i år en kronikk i Dagbladet, der hun hevder at deregulering i bokmarkedet har ført til mindre mangfold i hva vi leser. Hennes forskning har et litt lengre perspektiv enn Konkurransetilsynets undersøkelser og rapporter som har fokusert på endringen i Bransjeavtalen i 2005. Naper ser derimot på hva som har skjedd siden 1993, i forkant av den dereguleringsprosessen som begynte allerede i 1999, og som kom samtidig med at flere forlag kjøpte bokhandlerkjeder. Den virkelig gamle bransjeavtalen som gikk fram til 1997 forpliktet nemlig bokhandlerne til å føre alle titlene som kom ut, samt at en større andel av dem hadde lagerplikt. Naper viser til at bestselgerlistene i 1993 er preget av kritikervinnere, verdenslitteratur, klassikere og krim, mens den i 2007 er preget av hovedsakelig krim-og spenningslitteratur. Dette er en tendens hun mener å se igjen når hun sammenligner det regulerte bokmarkedet i Sverige i 1980, med det deregulerte i 1981.

Hvem har rett?

Konkurransetilsynet er altså positiv til dereguleringen, mens Naper er kritisk. Dette til tross for at Konkurransetilsynet mener de har målt med antall titler for å se på bredde. Begge kan i realiteten ha rett. Det kan være solgt flere titler, men kanskje er de i større grad innenfor samme sjanger. Napers undersøkelse ser på markedet fra et sjanger/type perspektiv, mens Konkurransetilsynet har en tallperspektiv. På den andre siden har Naper en undersøkelse som baserer seg på sammenligning av to år i to forskjellige land. Selv ikke i den utvidede artikkelen som stod i Nytt norsk tidsskrift forklarer hun hvorfor hun har valgt 1993 som startår. Perioden mellom 1993 og 2007 er svært lang og det kan være en rekke faktorer som har noe å si for den utviklingen hun ser. På det svenske markedet er sammenligningen mellom 1980 og 1981. I tillegg ser Naper på bestselgerstatistikker, en mulig forklaring på funnene kan være at med lavere priser velger flere å kjøpe bøker, og når man får et bredere lag av befolkningen som kjøper bøker er det kanskje sannsynlig at mer formelbasert litteratur er det som vil gi mersalget.

Lavere priser vil føre til økt salg, jeg kjøper eksempelvis mange flere bøker i utlandet når prisene er lavere enn jeg gjør hjemme, og jeg vil tro mange har det som meg. Samtidig er utvalget i bokhandlene absolutt et problem, noe jeg har tatt opp før. Derfor har Naper nok et poeng når hun peker på dette som en uheldig utvikling i markedet.

Hva syns du?