Tjärven
John Ajvide Lindqvist
Rigmondo Forlag, 2011
MP3-lydbok lest av forfatteren

«Pandaer vil ha bambus, zombier vil ha hjerner, sånn er det bare.» Stemmen til John Ajvide Lindqvist har fulgt meg gjennom tre kvelder, den siste på sykkel gjennom et mørkt og ensomt København, og jeg må innrømme at da jeg sto med tannpussen og siste kapittel på øret, i en tom leilighet midt på natta, så måtte jeg sjekke at døra var låst ikke bare en gang, men flere, samt se meg om i rommet mitt etter slagvåpen i tilfelle zombiene klatra inn gjennom vinduet. Plutselig kommer de, med sine råtne kropper og sitt eneste instinkt: å spise hjernen din. Jeg overlevde, heldigvis, og siste kapittel ble ferdiglest uten at jeg måtte gjøre noe annet enn å legge fra meg mp3-spilleren.

Det er absolutt en annerledes Lindqvist-bok jeg har fått høre, annerledes i handling, annerledes i språk, for ikke å si opplevelsen av den, som ble annerledes av at jeg hørte på ham, og ikke leste ordene selv. Det er spennende å tenke på at jeg ikke ville likt denne boken så godt, hadde jeg lest den selv. Det er, i motsetning til alle hans andre bøker, en enkel fortelling, mye gørr og spenning, mange skrekkfilm-klisjeer, men jeg har en følelse av at de er gjort bevisst – og derfor er de kanskje snarere et pluss enn et minus. Noen ganger glimter han til med noen såre personbeskrivelser, deres innerste lengsler og hemmeligheter brettes ut over zombielandskapet idet hovedpersonene enten skal dø eller tror at de skal det, og da er det spor av Lindqvist som han er på sitt beste, men Tjärven er en underholdningsfortelling, det er en bok skrevet fordi det er gøy å skremme, fordi det er ekkelt med zombier, fordi Lindqvist hadde lyst. Og det merker man.

Modern Talking, midtsommeraften og den svenske skjærgården vil aldri bli det samme igjen, som det alltid er når Lindqvist tar for seg noe vi kjenner godt fra før. Han river det fra hverandre og når vi prøver å sette det sammen igjen, er det liksom aldri helt riktig. Tjärven er ikke for alle, men hvis du liker skrekk, zombier og/eller John Ajvide Lindqvist, så vil jeg si at den er et must i sommervarmen. Bare ikke les den på stranda. Eller – gjør det, og se om du tør å bade etterpå. Boken er tilgjengelig også som e-bok, men jeg vil virkelig anbefale å høre på den i stedet for å lese den selv. Lindqvist er en god oppleser, jeg tok meg selv i å pause middagslagingen gang på gang for å stå og måpe, før jeg husket at plata må skrus ned når noe koker over. Jeg tror dette er sånn skrekk skal oppleves, lest av forfatteren, med et helt rolig tonefall uansett hvor ekle beskrivelsene er.