Jeg er så heldig å få være med i verdens beste lesesirkel. Intet mer, intet mindre. Ingen av oss har vært med i lesesirkel før, og sånn sett har jeg liten mulighet til å sammenligne med andre, men stort bedre kan det ikke bli, skulle jeg tro.
Julie skrev i 2009 et innlegg om en lesesirkel som ikke går helt som den skal. Jeg var usikker på om dette var en god idé da vi satte i gang i februar i år, men det går kjempebra og her er hvordan vi har klart det:
Reading Circle. CC-lisensiert fra Flickr, poughkeepsiedayschool.
1. Ikke sett listen for høyt. Ikke sett listen for lavt.
Det gjelder hvor ofte man skal møtes, tyngden på bøkene man skal lese, ambisjonsnivået i analysene. Vi møtes ca. hver femte/sjette uke, har lest bøker på maks 400 sider (og da er «Huset ved moskeen» en av våre lengste til dags dato), og snakker om det som faller oss inn.
2. Det er lov å komme selv om man ikke har lest ut boken.
Men da kan man ikke klage hvis noen røper slutten.
3. Det er lov å komme selv om man ikke har lest boken.
Men da kan man ikke klage hvis boken diskuteres.
4. Det er bra med spredning i interesser
I vår lesesirkel er vi syv personer. Fire har studert litteratur og jobber med det til daglig (det er kanskje litt mye), men vi har en psykolog, en sosionom og en biolog også. Det er veldig fint med ulike synsvinkler på ting.
5. Diskuter boken. Diskuter også andre ting.
Det er en lesesirkel, så boken skal faktisk ta litt plass. Men det er også lov å snakke om andre ting som skjer i livet om dagen.
6. Man må ikke følge et skjema.
Vi var veldig usikre på hvordan vi skulle snakke, og om vi burde gå gjennom ordentlig, hvem som skal si hva, burde vi «komme gjennom noe» hver gang? Nei. Det gjør vi ikke. Noen tar tak i noe de har tenkt på, stiller et spørsmål, får kanskje svar på noe helt annet. Noen ganger diskuterer vi forsiden, oversettelsen eller språket, andre ganger gjør vi ikke det.
7. Facebookgruppe er lurt.
Da kan man oppsummere kort det som ble snakket om, avtale videre møter og skrive lister for bøker man kanskje skal lese.
8. Varier litt på bøkene
Så langt har vi lest 50/50 mannlige og kvinnelige forfattere, og 50/50 utenlandsk og norsk. Men det er nesten bare romaner, og alle bøkene har vært fra 2000-tallet. Det funker imidlertid bra, og vi har mange år på oss!
9. Bekjentskaper er bra.
I vår gruppe kjente alle én annen i utgangspunktet, men ingen kjente alle. Man blir kjent av å snakke om bøker, og det er fint å gjøre det i en litt annen gruppe enn man samles i til vanlig.
10. Ha med folk som har lyst til å være med.
Teit råd, men jeg tror den viktigste grunnen til at vi trives sånn, er at alle liker å lese og har lyst til å snakke om bøker. Det er et veldig godt utgangspunkt.
Del gjerne egne råd i kommentarfeltet!
Så utrolig flott at du deler alle disse gode tipsene med oss, Kristin. Det setter jeg stor pris på. Jeg har lenge lekt med tanken om å starte opp en lesesirkel, men foreløpig har den ikke kommet lenger enn til tankestadiet. Derfor suger jeg til meg all informasjon som kan bidra til at en eventuelt lesesirkel jeg starter opp kan bli bra.
Jeg har så lyst til å starte en lesesirkel på jobben, så dette var gode tips som jeg kan ta med videre i planleggingen. Tusen takk :-)
Jeg har akkurat startet en lesesirkel sammen med noen venninner. Selv om vi kjenner hverandre godt jobber vi med ulike ting og leser ulike typer bøker. Jeg har laget en oversikt med forslag til tema og sjangre vi kan finne bøker innenfor og så velger vi et tema der alle foreslår minst en bok. Det er morsomt fordi da må alle gjøre en liten innsats for å sette seg inn i et tema eller en sjanger de kanskje ikke er kjent med fra før. Vi har kun hatt et møte og det gikk veldig bra og var passe uhøytidelig.
Vi laget en liten oversikt over ting vi skulle snakke om i boken, fordi vi tenkte at det var morsomt å se etter de samme tingene i flere bøker. Det var ting som tittel, tematikk, vendepunkt og så finner vi soundtrack til boken. Som sagt har vi bare hatt et møte, men jeg vil virkelig anbefale dette til andre. Vi fant masse å snakke om selv om ingen var overbegeistret over boken og jeg fikk høre mange ulike synspunkt som jeg ikke hadde tenkt over selv. Jeg håper også at jeg kan bruke denne erfaringen i jobben som skolebibliotekar etterhvert.
Hei.Ja, lesesirkel er supert! Eg har vore med sidan mai 1990! Me har ei «grunnstamme» på 4 som har vore med i alle desse åra. Resten har «komme og gått» – me har vore 9 vanlegvis, men dei siste åra har me berre vore 7. Me set opp liste med møtedatoar for kommande leseår på første møte om hausten. Kvar femte veke på onsdagar – og me møtes heime hjå kvarandre. Den som held huset, velgjer boka som skal lesast til neste møte. Men elles diskuterer me boka me allereie har lest. Vedkommande som har valt ho, har funne stoff om forfattaren og anmeldelsar som me les og seier oss einige/ueinige i. Me har òg nokre spørsmål som Wanderup i Dagbladet har laga med tanke på å skriva ein anmeldelse av ei bok. Desse kan vere til god hjelp. Elles et me kveldsmat saman og har, nett slik som Kristin skriv, lov til å snakke om andre ting òg, men mest om boka. Det hender sjølvsagt at me ikkje har lest ut/ fått lest i det heile, men me møter opp uansett! For desse møta er «heilage» – og alle ser fram til neste møte – for me elskar å lesa. ( Sist bok var «Brobyggerne» av Jan Guillou)
Høres hyggelig ut! :-)
Til meg, en av det viktigste grunnene å skrive bokblogg er nemlig det, at jeg ønsker å være med en lesesirkel, men har aldri funnet venner som vil begynne en med meg. :-)