Stieg Larsson i vinden
Det går i krim i norsk media for tiden. Etter avsluttet kåring av tidenes norske krimbøker, melder nå Dagbladet at ikke mindre enn tre personer for tiden skriver bok om den avdøde krimforfatteren Stieg Larsson. Svensken, som døde før han fikk se sitt livsverk realisert, etterlot seg både penger og samboer, og det er hun som nå avslører hva hennes bok skal handle om.

– Jeg skriver ikke om Stieg som person, men om alt som skjedde etter at han døde. Boken kommer ut til neste år, har Eva Gabrielsson sagt til Dagbladet.

Mye tyder på at boken blir alt annet enn snill og koselig, og at Gabrielsson er klar for å ta et oppgjør med familien, som lenge har nektet henne del i arven etter samboeren. I tillegg til denne hardtslående boken, sitter Larsson gode venn Kurdo Baksi på eksposivt stoff, så vel som forlagssjefen i Ordfront, Jan-Erik Petterson. Der ser ut til at alle vil ha en bit av Larsson-kaken.

Også leserne fortsetter å vise begeistring for svenskens krimtrilogi, som topper lånestatistikken på bibliotekene i Norge. I Frankrike ligger alle tre bøkene inne på topp 5-listen til landets største bokhandel, melder tidsskriftet Le Point.

Harry Hole revidert
Den norske krimyndlingen Jo Nesbø har etter et anfall av selvkritikk skiftet navn på den kommende boken sin om antihelten Harry Hole. Opprinnelig skulle tittelen lyde Leopard, men etter konferering med en skredekspert fant Nesbø det medisinske uttrykket Panserhjerte mer passende. Bokmerkerredaksjonen (i alle fall enkelte medlemmer) gleder seg, uansett tittel, som små barn til utgivelsen medio september.

Høst på Litteraturhuset
Litteraturhuset i Oslo har lagt ut sitt program for høsten, og øverst troner nobelt besøk fra utlandet. 26. september møter psykoanalytikeren og lingvisten Julia Kristeva forfatterne Vigdis Hjort og Hanne Ørstavik til en tekstnær forfattersamtale om kjønn og skriving. Hele høstens program finner du her.

Dannelse er ut
Dannelsesbegrepet har blitt grundig diskutert den siste uken. Universitetenes dannelsesutvalg spør seg i BT om flere dannelsesfag bør vurderes innenfor all høyere utdanning i Norge. I Klassekampen erklærer direktør for Festspillene i Bergen, Per Boye Hansen, elitens kultur for fallen:

Vi [ser] at det som på 60-, -70 og 80-tallet var regnet som motstrømmer til den rådende, elitære høykulturen, har tatt steget opp og blitt selve hoveduttrykket.

Litteratur, musikk og teater som var regnet som allmenndannelse er nå gjort om til en subkultur. – Sjostakovitsj et byttet ut med Bruce Springsteen, sier Boye Hansen, som kritiserer den norske janteloven for å undertrykke den flinkes rett til å være flink.

Snudde i rasesak
I The Guardian har konflikten rundt ”hvitvaskingen” av et omslagsbilde preget nyhetsbildet den siste uken etter at det ble kjent at bildet av en hvit jente med langt hår prydet forsiden av anmeldereksemplarene til boken Liar av den australske forfatteren Justine Larbalestier. Liar handler imidlertid om en svart jente med kort hår, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Nok en gang viste bloggmediet sin styrke. Med forfatteren selv i spissen har bokanmeldere og bibliotekarer, ved hjelp av sinte og frustrerte blogginnlegg, overtalt det amerikanske forlaget Bloomsbury til å skifte mening. Saken har satt i gang en debatt om hvor vidt forlagene er fiksert på én målgruppe:

Are the big publishing houses really only in the business of selling books to white people? That’s not a very sustainable model if true.
Justine Larbalestier