Andre bloggere har vært mer intenst tilstede på Oslo Bokfestival enn Bokmerker. Ziarah har mange poster og med fine videoer, de gir gode inntrykk. Bokdama var også festdeltager, og Elin. Jeg var på flere av arrangementene de var på, og fikk med meg mye bra. Særlig NRKs live-dekning var bra: Å sitte hjemme og få servert smakebiter var faktisk morsommere enn å forsvinne i brølet av folkemengder nede i sentrum.

På søndag skulle vi få programposten «Samtidsstemmer» i Operaens sal 2, og jeg hadde (pretensiøs som jeg er) gledet meg ordentlig. Det skulle være samtale med både John Erik Riley, Beate Grimsrud, Jonny Hallberg, Johan Mjønes og Mikkel Bugge. Så viste det seg at Riley og Grimsrud var forhindret fra å komme – kanskje var det det som var snubletråden for arrangementet.

De dempet lyset i salen, scenen ble opplyst, og stemningen ble plutselig veldig formell, sammenlignet med de andre lettbente arrangementene på bokfestivalen. Og ut på scenen kommer Jonny Hallberg som begynner med å lese en detaljert sexscene fra sin nyeste bok. Det var så usigelig kleint, og da han faktisk sa «klitorisen», altså la trykket feil, må man jo lure på om han egentlig vet hva han snakker om. I en annen setting kunne dette sikkert vært okå, men når vi var lovet at vi skulle få vite noe om samtidslitteraturen, bommet arrangementet så totalt.

Etterpå ble Hallberg intervjuet av Endre Ruset – et intervju som egentlig bare var en forklaring av hva boken hans handler om. Ett kvarter om en bok ingen hadde lest, så går han av scenen før nestemann skal på. Jeg hadde håpet at forfatterne skulle snakke med hverandre og komme med innspill, men det viste seg at dette bare var opplesning med påfølgende reklameintervju. 10–15 stykker gikk rett etter at Hallberg var ferdig (Kaja Marie var én av dem.)

Inn kommer Johan Mjønes som leste et detaljert kattedrap fra sin nyeste bok. Og så fikk vi gleden av et nytt traurig intervju – og flere mennesker går. Jeg satt pal; jeg visste at Mikkel Bugge skulle komme sist, og jeg har jo lest hans nyeste bok og vært begeistret. På dette tidspunktet var det rundt en tredjedel igjen av oss som hadde startet. Og Mikkel Bugge klarte seg fint, og i samtalen med Ruset klarte de å bevege seg litt ut av det konkrete bokuniverset, og snakke litt mer generelt. yess, yess! Men så skulle han lese et lite utdrag til, og da MÅTTE han selvfølgelig lese den biten av boken som handler om onani.

Så der satt vi. Vi stakkars publikummere som skulle høre om samtidslitteraturen. Som fikk beskrivelser av sex og vold, tre forfattere som satt med snuten begravet i sine respektive bøker, og en ganske lite inspirert ordstyrer som jo så ut til å ha lest så jæskla mye på forhånd, men som ikke klarte å lede forfatterne inn på mer spennende temaer enn «Og de heter det til etternavn, og de bor der, og boken har skiftende synsvinkler…»

Dette er ikke min samtid, tenkte jeg da jeg gikk ut. Kanskje ville det hjulpet med Beate Grimsrud og John Erik Riley til stede,men jeg kom ikke over at det er Vigdis Hjorth og kvinnene som kritiseres for å være klamme og erotiske, når det er de unge mennene som er så kleine. Nei, hadde det bare ikke vært så oppblåst og pretensiøst, hadde overskriften for timen og scenen vært en annen, hadde ordstyreren faktisk styrt samtalene: Da, da kunne det vært noe der. Men gudhjelpemeg, det der var en time jeg aldri får igjen.