K. Mustermann
Ill: Øivin Horvei
Magikon forlag, 2014
(Illustrasjonene i denne teksten er hentet og brukt med tillatelse fra Øivin Horvei/oivinhorvei.com)
Hvis du vandrer rundt i Oslos gater og går nærme nok ringeklokkene i bygårdene til at du kan se hvilke navn som står skrevet der, vil du, som kunstneren Øivin Horvei, oppdage at en K. Mustermann er godt representert. Dette gjorde Horvei nysgjerrig på hvem denne K. Mustermann egentlig er, og oppdagelsen satte i gang ideen til boka med samme navn.
Hvorfor er det ikke bilde av bokomslaget til K. Mustermann? Jo, fordi det er sort, med tittelen i en slags gullaktig skrift i blokkbokstaver nederst i høyre hjørne. Til gjengjeld har Øivin Horvei laget fargeglade, morsomme og detaljrike illustrasjoner til alle de 12 tekstene i boka.
I virkeligheten viser K. Mustermann seg å være en ringeklokkeprodusent, altså kommer ringeklokkene med dette navnet trykt på, og det er mest sannsynlig latskapen og prokrastineringens altoppslukende vesen som kan ta æren for at Mustermann-navnet er å se overalt. I boka K. Mustermann lar Øivin Horvei 12 ulike forfattere slippe til med sitt innblikk i én K. Mustermanns liv, mens Horvei selv altså har illustrert alle tekstene. Bidragsyterne er Eivor Vindenes, Simon Stranger, Per Olav Kaldestad, Mette Karlsvik, Lina Undrum Mariussen, Audun Mortensen, Kjersti A. Skomsvold, Terje Thorsen, Olav Øyehaug, Knut Nærum, Ingeborg Arvola og Gro Dahle.
På bokas første side får vi lese et brev som er adressert nettopp til K. Mustermann, hvor det kommer frem at han eller hun har krav på arv fra en fjern slektning, med en samlet verdi på en milliard norske kroner (!). Vi møter deretter postmannen som skal forsøke å finne frem til rette Mustermann. Flere av tekstene er morsomme, noen er på rim, noen korte, noen litt lenger, ingen over én side lang.
Gro Dahle, Knut Nærum og Olav Øyehaug står for de tekstene jeg liker best.
Dahle skiller seg ut med at hun trekker inn kona til Mustermann (er det mann-delen av navnet som gjør at alle automatisk tenker at Mustermann er en mann?) og hennes voldsomme lidenskap for sennep. Nærums Mustermann er en kimonokledd samurai-wannabe som kaster alle som ikke vil slåss med ham på dør.
Øyehaugs tekst handler om en fugleelskende magiker, og er min absolutte favoritt.
For Mustermann er det berre ein fantastisk hobby,
det å lage fuglane ein kan sjå rundt omkring om natta.Ei altoppslukande tidtrøyte, det er alt.
Han brettar kvar og ein av fuglane ut av verdsstoffet,
og sender dei inn i mørket.Men dei han verkeleg får dreisen på, dei klarer han ikkje
lenger å gje slepp på, «dei får heller bli her på stativet»,
har han byrja å tenkje.Her er altså grunnen til at dei nyaste fuglane i kvarnatta
manglar finesse, og ikkje er så forbløffande som før –
Mustermann held dei beste for seg sjølv.
Forlaget skriver på sin hjemmeside at dette er en bildebok for barn, men som like gjerne kan leses av voksne. Den påstanden skriver jeg lett under på. Med detaljrikdommen i både illustrasjoner og tekst, er dette ei bok man kan lese for små som store barn, den kan trekkes frem i et middagsselskap, som en oppmuntring til noen som har en tung dag, eller som inspirasjon hvis man står fast i en eller annen kreativ prosess. Eller hvis man er i det idérike hjørnet selv, så kan man lage sin egen K. Mustermann? Jeg er ganske sikker på at min enten heter Katinka og har rødt, langt hår, fregner og jobber som slangetemmer, eller heter Karl, er revisor og har verdens største snurrebart.
Hvem er din K. Mustermann?
Folk kommenterer