Jeg vet at han har sluttet. Ingen flere små litterære meldinger dukker opp i twitterfeeden min lenger. Men etter å ha lest gjennom Frode Gryttens twitterprofil på nytt, vil jeg komme med en oppfordring til alle om å lese, gjennlese.

På 140 tegn evner Grytten å skape små univers. Skilsmisser, kjærlighet og savn blir knyttet til forskjellige mennesker i forskjellige aldre, og klarer sammen å skape en litterær status norge. Isteden for å venne twittermeldingene inn mot sin egen forfatterkariere og frokostmat kreerer Grytten  små vakre stikkprøver av menneskers hverdagsliv.

«Ho les Le Monde Diplomatique og drikk espresso. Han les VG og drikk cola. Så knullar dei livet ut av kvarandre. Ingen trur at det skal vare.»

De små historiene spenner fra gamle ensomme menn til småunger på vei til barnehagen. De er alle han eller hun – navnløse personer som bare er segselv, men som kunne vært absolutt alle andre. Den første forelskelsen, døden og middagene vi spiser alene blir delt ut til et aldersbestemte individer. De store følelsene i et menenskes liv får plass på 140 tegn, og deles ukomplisert ut til leserne på den andre siden av skjermen som med stor sannsynelighet kjenner igjen sin mor, sin farfar, segselv.

«21:05 | våte støvlettar etter lange dagar i barnehagen | ståande på varme badegolv | avispapir putta nedi | dagens dødsannonser krølla saman»

Grytten skiller seg ut fra mengden i et univers peppret med linker, hashtags og bilder av uinteressante sushiintagelser. Der så mange andre på twitter vil formidle det de egentlig vil være, evner Grytten å formidle akkuratt det vi er her og nå. Vanlige mennsker, med uvanlige følelser – i et komplisert liv i et ukomplisert land.

«Dei går søndagstur forbi huset der dei låg saman første gong. Ingen seier noko. Kva skal vi gjøre i dag? spør han. Nei, kva vil du? spør ho.»

Tilfeldighetene som danner et menneskeliv er ofte små, nærmest på størrelse med en twittermelding. Det første møte i køen på polet, elstesønnen som flytter til Oslo, kvinnen som er forelsket i kjærestens nabo. De små utmeldingene gir oss fragmenter av liv, og overlater den etterfølgende tankerekken til sine lesere.

«Toget er ein stad mellom Einsemd og Gløymsel då mann (31) finn lappen i lomma. Det står: Babygraut. Juice. Mjølk. Såpe. Han tar til å grine.»

Den femtitre år gamle forfatteren, kjent som en av norges mest prominente nynorskbrukere, klarer å nå frem til et nytt publikum med sin twitterprofil. På tross av alder og bruk av et skriftspråk som av mange er spådd døden, klarer Grytten å samle følgere på følgere. Gamle og unge, jenter og gutter leser hans hverdagsanektoder som nettopp omhandler gamle og unge, jenter og gutter. Ved å bringe litteraturen ned til hverdagen, og hverdagen opp på et vakkert tekstlig plan skaper Grytten et internettunivers til beundring.