Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Helga Flatland
Aschehoug, 2010

Mens jeg leste denne romanen, har det vært mye i avisene om Claes Joachim Olsson (22), som ble drept av en veibombe i Afghanistan på mandag. Bli hvis du kan. Reis hvis du må. handler om tre kamerater fra en liten bygd som reiser til Afghanistan – og som blir drept av en veibombe. Koblingen mellom et bilde i avisen og romanens utforsking av temaet har vært sterk.

Det var særlig etter at jeg så Upperdog (regi: Sara Johnsen, 2009) at jeg begynte å tenke på hvor mange viktige soldathistorier det finnes, og som har vært lite behandlet i kunsten. Denne boken klarte ikke å svare til mine forventninger, men ble heller fortellingen om familier og et lite samfunn. Denne historien fortelles gjennom fire personer: To av guttene, moren til den ene og en nabo.

Fortellerteknikken til Flatland er gjennomført, og bokens fire deler fra forskjellig perspektiv gir overraskende varianter av historien vi tror vi kjenner. Sammen med det jeg mener er et litt for stort persongalleri, nærmest russisk, gjør det at førstegangslesningen kan bli litt forvirrende, men til gjengjeld tror jeg dette er en bok man kan få mye ut av flere ganger.