Heidi Nordby Lunde (evig 29) blogger under dekknavnet VamPus og er programleder i Studio 5. Hun synes livet er for kort til å lese Kjell Magne Bondeviks 745 siders selvbiografi.
Gullgruver
Heidi har kjøpt mange bøker etter at Ane Farsethås har anmeldt dem i Dagens Næringsliv. Her har hun blant annet oppdaget den israelske forfatteren Etgar Keret og hans novellesamling Bussjåføren som ville være Gud. Hun har også godt teft på å kjøpe bøker på måfå og slik kom hun over Q&A av Vikas Swarup, som Slumdog Millionaire er basert på. Selv anbefaler hun bøker til alle som vil høre.
– Det er veldig hyggelig å ha anbefalt bøker når de som leser det liker det! Den siste jeg anbefalte var Oscar Wilde and the Candlelight murders av Gyles Brandreths, som er en gullgruve for alle Wilde-fans, en klassisk krimbok der Oscar Wilde er reneste Sherlock Holmes.
Selv har hun et ambivalent forhold til krim. Det er så mye dårlig dårlig språk og kompliserte plott at hun blir helt matt.
– Jo Nesbø har et lekende og godt språk, men det plottet, det plottet… Jeg foretrekker Robert Wilsons bøker fra Sevilla, særlig fordi jeg har bodd der selv. Krim er for meg lett lektyre som jeg kan skumme gjennom på i solen på en strand.
Heidi leser fort gjennom andre bøker også og ser på seg selv mer som en bokkonsument enn en kontemplerende leser.
– Livet er så kort og det er så mye spennende bøker som jeg føler jeg må komme meg gjennom!
First we take Stalingrad
Heidi kaster sjelden bøker, hun forsøker heller å selge dem til bruktbokbutikker eller å gi dem bort.
– Om ikke jeg har glede av dem så kan det jo hende noen andre har det.
Men noen bøker vil hun likevel advare mot. Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug skulle hun ønske hun ikke hadde lest. Selv om den ble kåret til «Folkets favoritt» på Litteraturfestivalen 2007 falt den ikke i smak.
– Økofascistisk hyllest av terrorisme og det primitive samfunnet der man «lever i pakt med naturen», krydret med kapitalistiske konspirasjonsteorier. Spar meg.
Hun ble aldri ferdig med DBC Pierres Ludmila’s broken English, selv om hun pleier å tyne seg igjennom en del bøker, i tilfelle de blir bedre. Men denne ga hun opp rimelig fort da hun ikke øynet håp. Hun prøvde også å skryte på seg å ha lest Ulysses, men måtte bare gi opp.
Derimot skal hun gjennom Stalingrad av Antony Beevors.
– Okke som!
Eventyrlig litteratur
Heidi mener at boken som er så universell at «alle» kan lese den er noe eventyrlig à la Ringenes Herre, en bok hvor det er en klassisk kamp mellom det gode og det onde, og der helten er den mest utenkelige av dem alle.
– Hvilket betyr at vi alle kan bli helter i vårt univers. Vakkert!
Og mens vi er inne på eventyr:
Hvilken bok skulle du ønske du hadde skrevet selv?
– Bibelen. En av verdens mestselgende bøker. Tjene gode penger i noen år, og så gå ut offentlig og si «Ha, kødda!»
Bussbilletter og barregninger
Før leste hun helst bøker i hardcover, helt til hun innså at det ikke bare var dyrere, men også mer upraktisk. Så i dag kjøper hun mest paperback, også fordi de har blitt kvalitetsmessig mye bedre enn de var før. Heidi merker bøkene med eselører for å huske gode passasjer og setninger.
– Bøker skal se litt slitt og brukt ut, da er de lest og elsket.
Som bokmerker bruker hun litt av hvert; bussbilletter til barregninger, hun tager hva hun haver. Yndlingsbokmerket er fra den bokbutikken ReadingLasses i bokbyen Wigtown i Skottland hvor hun ellers har gjort mange gode kjøp.
Kattedamen
Heidi kan lese overalt, men gjerne med Pusedyr, katten hennes, krøllet sammen ved siden av seg. Som oftest blir hun så oppslukt at hun ikke enser verden rundt seg. Likevel kan hun lese mens hun spiser, drikker, røyker og klapper på Pusedyr. Fellesnevneren er at hun alltid koser seg. En av de første gangene hun gråt av en bok var da hun leste Birdsong av Sebastian Faulks om første verdenskrig.
– En prest mister troen på sin Gud og faller ned på kne og river av seg korset rundt halsen etter å ha sett de meningsløse nedslaktningene av engelske soldater som skal «go over the top» igjen og igjen. En rå og levende beskrivelse av hvordan det var å være ved fronten.
Forfatteren VamPus
Heidi har det hun kaller «en drøm om å skrive» heller enn en forfatterdrøm. Hun har tidligere skrevet flere noveller som nå har forsvunnet og hun har begynt på et manus om en stortingskandidat for de konservative som er en blanding av Nemi og Bridget Jones.
– Men jeg innser at det er krevende, og jeg starter lett og så blir det tyngre. Kanskje jeg bør holde meg til blogging..
Men om hun skulle gitt ut noe, hva ville forfatterpseudonymet vært?
– VamPus. Selvsagt!
Trackback/Tilbaketråkk