Etter nesten 10 år i bokhandel har jeg blitt bortskjemt på bokpriser. Jeg har vel nesten ikke «betalt» for en bok siden 2004, men bare kjøpt dem ved å kvittere og så få trukket et beløp jeg egentlig aldri ville se på fra lønninga seinere i måneden. Jeg har helt sikkert brukt mye mer penger på bøker enn de fleste andre, men å skrive navnet sitt på en kvittering i stedet for å betale cash eller trekke kortet føltes liksom på en måte som å få bøkene gratis. Det var de ikke, jeg lover. Og at jeg jevnlig må rydde opp i hyllene og gi bort, altfor ofte, uleste bøker, fordi livet er for kort og det finnes for mange bøker jeg vil lese, viser vel omfanget av mitt overdrevne bokkonsum og -kjøp.
En innbundet bok koster mellom tre- og firehundre kroner. Det er ganske mye. Men på en helt vanlig ukedag ute med en kompis eller to, så bruker jeg jo gjerne det og mer til på middag og øl uten å tenke over det. Eller, jeg tenker over det, og spiser knekkebrød og pasta resten av uka. Men det var jo verdt det.
I boka Books v. cigarettes har George Orwell skrevet et fornøyelig essay om nettopp bokpriser og sitt eget forbruk, bøker versus sigaretter og andre ting man bruker penger på.
Jeg siterer:
The idea that buying, or even the reading, of books is an expensive hobby and beyond the reach of the average person is not so widespread that it deserves some detailed examination. Exactly what reading costs, reckoned in terms of pence per hour, is difficult to estimate, but I have made a start by inventorying my own books and adding up their total price.
Etter litt regning og fradrag med tanke på lånte bøker og gaver, så sitter han igjen med et relativt høyt tall. Men så ser han på resten av forbruket sitt.
With prices as they are now, I am spending far more on tobacco than I do on books.
Jeg er ikke lenger bokhandlerske og måtte derfor kjøpe min første fullpris bok i august. Jeg valgte meg Frøydis Sollid Simonsens debutbok og trakk kortet på 349,- (ok, jeg kjøpte en notatbok og en penn i tillegg, så tallet nærma seg 500, men jeg trengte virkelig enda en notatbok – den var rosa!) Og jeg har kjøpt flere bøker til fullpris etter det. Jeg vet ikke helt hvor jeg stiller meg i prisdiskusjonen rundt bøker, det er mye penger, og ikke alle boklesere og bokentusiaster har lomma full av gryn, vi er studenter, arbeidsløse, kunstnere og butikkmedarbeidere – men jeg tror at mange vil kjenne seg igjen i George Orwells regnestykker, enten det er sigaretter de bruker penger på, eller øl, eller utemiddager, skjørt man ikke egentlig trenger, men vil ha fordi de er fine, kinobilletter, konsertbilletter og makroner. Alt er like nødvendig, selvfølgelig, jeg sier ikke annet.
Man skal velge sin luksus, og kanskje skal ikke bøker egentlig være luksus, men jeg har foreløpig ingen skrupler mot å bruke penger på bøker. Og vil jeg ha dem billigere, så venter jeg til pocketen kommer, eller til maisalget/Mammutsalget/posesalget – eller så går jeg på biblioteket. Det føles godt å kjøpe en ny bok, jeg velger meg en bokhandel jeg liker, og så føler jeg at jeg støtter både bokhandelen, forfatteren og forlaget som har gitt ut boka. Det er noe jeg virkelig brenner for – å velge seg sin bokhandel med omhu. Må lage meg en button. Uansett, det hjelper i hvert fall meg å tenke på hva jeg bruker penger på ellers når jeg ser prislappen på boka jeg vil ha med meg hjem. 300 kroner er ikke lommerusk, men det føles så mye mer når man står der med 200 sider i hånda heller enn 3 halvlitere og en helt grei dagens suppe i godt selskap. Men er det egentlig det? Det er jo en hel bok!
But if my estimate is anywhere near right, it is not a proud record for a country which is nearly 100 per cent literate and where the ordinary man spends more on cigarettes than an Indian peasant has for his whole livelihood. And if our book consumption remains as low as it has been, at least let us admit that it is because reading is a less exciting pasttime than going to the dogs, the pictures or the pubs, and not because books, whether bought or borrowed, are too expensive.
Dette essayet er jo fra en tid der bøker var billigere enn de er nå. Men det var sikkert sigaretter også! Så jeg går utifra at prisene kan sammenliknes med dagens priser. Boka til Orwell kosta meg bare 59,-, i hvert fall. Og den er både morsom og lettlest.
Bøker og te bruker jeg store summer på, men det er verdt hver krone! Livet er for kort til å lese dårlige bøker (ikke lese bøker) og drikke vond te.
Jeg liker også tanken på at f.eks. en debutant tjener litt på at jeg kjøper boken til fullpris.
Det har jo med prioriteringer å gjøre, og jeg prioriterer bøker fremfor mye annet. Selvfølgelig blir jeg overlykkelig når jeg ramler over et kupp, men er det en norsk bok jeg kjenner at jeg må ha med en gang den kommer ut, så kjøper jeg den mef glede til fullpris.