I januar fylte jeg et glass med lapper og optimisme, fargesorterte bøkene mine og sverget på å at jeg bare skulle kjøpe bøker på salg. Så kom hverdagen, med studier og stress. Jeg tok 40 studiepoeng av grunner jeg har glemt, og valgte fag med obligatoriske innleveringer og feltarbeid. Glasset stod tålmodig på hylla, tilfeldigvis foran boka Bad Advice. Bush’s Lawyers in the War on Terror av Harold H. Bruff. Har jeg også gitt dårlig råd, tenkte jeg da det stod på som verst og pcen hadde knelt (verken jeg eller kundeservice skjønte hvorfor) og livet var småkjipt. Håper ikke Washington Post ringer og Bruff skriver bok. Denne lesemetoden er åpenbart ikke for meg, men det gjorde at jeg fikk oversikt over boksamlingen min.
Jeg har derimot vært mer på biblioteket. Biblioteket mitt ligger rett ved matbutikken min, og jeg har stukket innom oftere enn vanlig dette halvåret. Først og fremst fordi jeg kunne være på internett helt gratis slik at jeg kunne fikse både nødvendige og unødvendige ting da jeg ikke hadde pc, men jeg lånte også med meg mye hver gang. Ikke alt ble lest, men det som er fint med biblioteket er at en ulest bok ikke koster noe.
Jeg har også bare kjøpt papirbøker på salg. High five! Jeg koste meg på mammutsalg som vanlig, og har ellers bare brukt rundt en hundrelapp på andre salgsbøker til sammen. De eneste bøkene jeg har kjøpt til fullpris er engelske e-bøker fra Amazon, og jeg har bare kjøpt tre (skal man hate eller elske Amazon? Jeg er ikke helt sikker på hva som politisk korrekt). Alt i alt synes jeg at jeg har greid meg fint på den fronten.
I sum er bokglasset mitt halvfullt. Hvordan har det gått med dere? Har det gått like dårlig som med meg lover jeg å ikke sladre til Washington Post eller Bruff. Har dere noen tips til hvordan man skal få lest flere av sine egne bøker og ikke kjøpe flere (hvis det er målet)? For jeg har ikke flere svar, bare litt dårlig samvittighet.
Trackback/Tilbaketråkk