En dårlig dag å være en
Linda Holmer og Asbjørn Kessel Brandsnes
Gyldendal Forlag, 2005

Denne barneboka er utgitt lenge etter at jeg leste barnebøker sammen med mine foreldre. Jeg har ikke testa den på et eneste menneske under 5 år, men alle de jeg har testa den på har elsket den. Hva er det som gjør denne lille boka så utrolig morsom, søt og klok? Og hva er det som gjør at jeg har kjøpt den så mange ganger?

Kanin er alene, han våkner om morgenen og skjønner at det er en dårlig dag å være en. Han pleide å være to, men han vet ikke helt hva som skjedde. Typisk gutter, jeg mener; kaniner. Han bestemmer seg for å glemme det om å være to, og heller kose seg med å være en. Det går greit det.

God plass i stolen er det også

Jeg prøver å tenke på hva barna synes om boka. Jeg leser den ofte, den ligger i bokhylla rett ved senga mi, den er så trist og morsom på samme tid, at når jeg våkner og skjønner at det er en dårlig dag å være en, så leser jeg i den og dagen blir ganske mye bedre med en gang. Men hva tenker barna? Hvordan er det å lese denne boka og ikke tenke på de dumme kaninene, jeg mener; guttene? Jeg tror det er fint det også.

Se på kaninene, kan man si, nå er de blitt venner igjen. For det er jo tross alt best å være én, når man er to.

...når man er to