Paris er en av feriebyene mine i sommer, og selv om jeg ikke helt er venn med Paris, så har jeg noen bøker å vise dere der dere kanskje blir venn med byen, i hvert fall litterært sett. Kanskje får dere lyst til å reise dit, kanskje holder det å ha lest en bok om byen.

Topp 5-bøker med handling i Paris:

(bildet tatt av pedrosimoes7 på flickr)

1. Alberte og friheten av Cora Sandel
Denne leste jeg som pensum og selv om det bare var denne boken om Alberte som sto på pensumet, så gikk jeg rett avsted og kjøpte hele trilogien om henne senere. Historien tar for seg kunstnermiljøet på Montparnasse i Paris, det er elskere, aktmodeller, alkohol og bohemliv, kanskje Paris-klisjéer, rett og slett, men jeg syntes boken var nydelig.

2. Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda
Jeg er en sucker for romantikk, og i denne boka får jeg kliss nok til å lage sukkerspinn, om enn bare mentalt. Jeg leste et sted at Anna Bache-Wiig (forfatteren bak den eminente barneboka Don Fridtjof) hatet denne boka, fordi hun følte at Gavalda skrev som om leseren var uintelligent. Jeg har ikke dette minnet av leseropplevelsen, men jeg er heller ikke særlig kritisk. Jeg tok alle kyssene, sorgene, forelskelsene, de uvanlige vennskapene og morsomme samtalene til meg og lukket boka med et smil om munnen som varte lenge.

3. Oppfinnelsen av Hugo Cabret av Brian Selznik
En barnebok på tredjeplass. Dette er en murstein av en bok, men den går veldig fort å lese. Jeg pleier å anbefale den til 11-14-åringer som ikke egentlig liker å lese. Den er nydelig illustrert, men ikke barnslig, mer som en grafisk roman, for unge lesere. Handlingen foregår på en togstasjon i Paris, og temaene kretser rundt film og kunst. En vakker bok, rett og slett.

4. Blindspor av Céline Curiol
En ung kvinne, en heftig forelskelse, en fremmed mann og gatene i Paris. Beskrivelsene av hennes forelskelse er nydelige, sårt og vart om en sjenert og usikker kvinnes forsøk på kontakt. Språket i oversettelsen var nydelig, og jeg tipper at den franske originalen er språklig godteri for de som behersker slikt.

5. Les Misérables av Victor Hugo
Kanskje ikke lov å ha med en bok man ikke har lest, men hei, jeg har sett musikalen fem ganger nå, og jeg er i Paris nettopp for å se jubileumsforestillingen, så jeg slenger den med allikevel. Jeg vil tippe at boka er mindre svulstig enn forestillingen, men hvem vet – var Hugo mannen bak strofen: To love another person is to see the face of God? I så fall, kudos til ham.

Og med dette sier jeg takk for meg til Paris, og vender nesa hjemover til herlige Oslo. Jeg er kanskje den eneste i verden (ved siden av Carrie i Sex and the city) som ikke er så fan av Paris. Men bøkene er fine, altså.