Haruki, Nils-Øivind og jeg

Haruki og jeg er en diktsamling med samtaler mellom Nils-Øivind, eller en som minner om ham, og Haruki Murakami, eller en som minner om ham. De snakker om jenter, Raymond Carver, restauranter, barn, om skriving og litteratur, om den første og siste gangen man prater med noen og selvfølgelig en del om kjærlighet. Boka er veldig lett å lese, diktene er skrevet nærmest i replikkform og det glir lett, jeg leste den ut på en time den første gangen jeg leste gjennom den, og så har jeg vendt tilbake, til et og et dikt, lest hele boka på nytt, dikt for dikt om hverandre, igjen og igjen.