Hverdagen er sakte på vei tilbake, men det er stille i sentrum av Oslo. Fullt av folk, men fortsatt stille. Jeg jobber i en bokhandel midt i gryta, og her har det også vært stille. Hva gjør man for å komme tilbake til hverdagen? Mange av kundene våre etterspør feel good-romaner, noe som ikke er trist, noe som kan hjelpe. Hva er det som hjelper?
For tida driver jeg og omorganiserer livet mitt. Jeg har ommøblert hjemme, markert de tre store møblene som må ut for at jeg skal kunne leve i min bittelille leilighet (og planlagt hentingen av de), begynt på regnskapet mitt og selvangivelsen, laget system i permer med skilleark for første gang siden videregående, ryddet skrivebordet og laget system i skuffene i det, så jeg nå kanskje klarer å finne teip, stiftemaskin og/eller penner når jeg trenger dem, alfabetisert bøkene mine og gjort veldig mye annet som jeg liker å kalle voksenting. En annen som plutselig fikk dette, og mye annet, for seg, var Mike Gayle, en engelsk forfatter, ektemann og kommende tobarnsfar, som ved en alder av 36 bestemte seg for å bli voksen. På ordentlig.
Noen år er det sånn at jeg får en skikkelig hang-up i hva jeg skal gi folk til jul. Jeg finner en ting som jeg plutselig har lyst til å gi til alle jeg kjenner, uansett hva de sier de ønsker seg. Denne julen var det britiske Danny Wallace som sjarmerte meg i senk, henholdsvis med sin siste utgivelse Friends like these, og den lille Random acts of kindness som jeg falt for etter å ha bestilt hele backlisten hans.
Folk kommenterer