Har du lest en bok når du har hørt den på lydbok? spør to spaltister i Salon denne uken. Bakgrunnen er en artikkel i NYtimes magazine hvor vi blant annet møter aksjemekleren Laura J. Sloate, som til tross for at hun er blind, får med seg både Wall Street Journal, The Economist og The Financial Times til frokost. I opplest form. Laura J. Sloate leser ikke blindeskrift – hun bruker kun ørene for å få med seg det skrevne ord. Det er rett og sett fascinerende.

Salons spaltister er skeptisk til å la blindealfabetet dø ut. Det er forskjell på å lese og høre en bok, sier de. De peker på hvor vanskelig det er å konsentrere seg når man hører på lydbok, og at tempo ikke kan tilpasses den som hører. Jeg synes det er tynne argument, og historien om Laura J. Sloate viser nettopp hvordan øvelse gjør mester.

Og hvorfor skulle det være forskjell på en bok mellom to permer og et lydspor på en cd? Det er den samme teksten, bare i en annen innpakning. Den største forskjellen på boken og lydboken er de iboende tolkningsmulighetene. Det er en grunn til at ironi ikke funker på sms. Det skriftlige språket gir i all hovedsak flere tolkningsmuligheter enn det talte ord.

Wolgang Isers resepsjonsestetiske teori om leseprosessen slår fast at det som utgjør god litteratur, er lukene i teksten. Leserens mulighet til å bidra til historien er elementær for vår oppfatning av boken. Uendelig stor frihet gir et forvirrende resultat, mens for opplagte bøker forkastes som lite utfordrende og kjedelig.

På mange måter kan man se på lydbøker som en redusering av tolkningsalternativ. Den som leser opp boken, har valgt for deg hvor trykket skal ligge i setningene, humøret til karakterene i boken og tempo de snakker i. Vedkommende har valgt blant mange urealiserte likeverdige tolkninger fordi det er nødvendig for å kunne formidle boken muntlig.

Vi kan trekke en parallell til dramasjangeren, som drar problemstillingen enda lenger. Her er det ikke bare lyd, men også mennesker på en scene som formidler budskapet. Det er vel ingen som tør å påstå at dette svekker dramastykket. Det visuelle inntrykket tilfører noe, heller enn å redusere opplevelsen.

På samme måte tilfører opplesningen av en bok en ny dimensjon til leseopplevelsen. Dersom du er uenig med oppleseren av tolkningsalternativet, skaper dette en spennende kontrast, og man kan faktisk være så heldig å bli bevisstgjort på sin egen leseopplevelse.