-Hvorfor skal man eie bøker når man kan låne dem på biblioteket, spør fredagens bokelsker, som leser alt fra Harry Potter til Sagaen om Isfolket, ispedd en god dose Jens Bjørneboe.

Monica Hansen(44) er barne- og ungdomsbibliotekar på Longyearbyen folkebibliotek. Tilfeldigheter brakte henne til Svalbard etter at hun utdannet seg på nytt, og nå gir hun tips og anbefalinger til leseglade i arktiske strøk.

Monica nett

Monica trives på barneavdelinga.

– Den siste boka jeg anbefalte var Q & A: Gutten som hadde svar på alt av Vikas Swarup. Den er en perle av en bok. Jeg syns det er ekstra morsomt å først låne ut boka, for så å gi dem filmen neste gang de er innom.

Hun liker å anbefale bøker til de som ikke helt vet hva de vil ha, som til bibliotekarkollegaen som stadig tropper opp og ber om enn oppmuntrende bok, eller damene som skal ut på et lengre båttokt og trenger lesestoff. Da blir gjerne Anne B. Ragdes bok Zona Frigida anbefalt. Den er en thriller der mye av handlinga finner sted på nettopp en båttur rundt Svalbard, den har masse kjærlighet og dramatikk. Damene ser alltid fornøyd ut når de kommer tilbake fra tokt for å levere den inn.

Ingen boksnobb

Hun foretrekker skjønnlitteratur, og det er den gode historien som engasjerer Monica.

– Det jeg ser etter er en god fortelling, noe som får deg til å dikte videre, og ønske at boka ikke skal ta slutt. Språket og oversettelseskvaliteten henger jeg meg ikke så mye opp i. Jeg er absolutt ikke den som klager på oversettelsen eller insisterer på å lese en bok på originalspråket. Det syns jeg er boksnobberi.

– Hvilken bok skulle du ønske du selv hadde skrevet?

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, fordi den er fylt av så mye undring, og den verden han beskriver er så fin. I tillegg er den så kort, du vil den bare skal vare og vare.

Formidlerglede

Fascinasjonen for den gode historien førte til at hun hadde et prosjekt med høytlesning for eldre.

– Den opprinnelige inspirasjonen til prosjektet var Cora Sandels historie Lort-Katrine. Jeg leste den og følte den egnet seg så godt til formidling for eldre fordi den er tidløs, og preget av Cora Sandels fortreffelige beskrivelser som virkelig får deg til å føle at du er tilstede i historien. Samtidig er den en historie som får fram både latter og tårer.

Monica skulle gjerne hatt muligheten til å utvikle fortellerevnene sine videre, og mener høytlesning for eldre er spesielt viktig fordi de ofte ikke har øyne til å lese selv, og med lydbøker er det teknologiske et hinder.

Guffent!

Mange vil kanskje mene at krimsjangeren egner seg godt for dem som elsker spennende og gode historier, men Monica er ingen tilhenger av krim.

– Krimsjangeren appellerer ikke til meg. Du leser på baksida av boka og det er et univers bestående av mannen, fylla og flaska, hele den film noir stemninga. Generelt er jeg ubegeistret for dystopiske ting, og krim har lite feelgood over seg. Det er så mye informasjon vi kan ta inn over oss i verden, hvorfor skal jeg bruke tid på noe så guffent?

Bokelsker uten bokhylle

Til tross for sin kjærlighet for bøker eier hun ingen bøker selv. En venn som gikk bort etterlot henne med 8000 bøker, der hun ga 5000 til et antikvariat og 3000 måtte kastes fordi de var bøker kjøpt på biblioteksalg som ikke antikvariatet kunne ta. Det var en skjellsettende opplevelse.

– Etter det har jeg valgt å ikke eie bøker, har fulgt filosofien at jeg ikke skal ha så mye mer enn det jeg klarer å bære med meg. Dessuten trenger man jo ikke eie bøker når man kan få tak i alt på biblioteket!